Med økt fokus på grønn omstilling og grønne løsninger, bør det settes tydelige kriterier i offentlige anbud hvor bærekraft vektes. Først da blir det grønn konkurransekraft. Norsk industri er grønn, og velger man norsk, får man automatisk bærekraft med på kjøpet.
– Det er viktig at det offentlige kommer i gang med å stille krav om bærekraft til oss leverandører. Det skal lønne seg å jobbe systematisk med bærekraft, og det må gå fra ord til handling, sier Lasse Enger-Larsen, salgs- og markedsdirektør i Ulefos Group.
Norge bruker omlag 520 milliarder kroner årlig til offentlige innkjøp og tjenester. I flere tiår har det blitt sagt at miljøperspektivet skal prioriteres i offentlige anskaffelser.
– I mange bransjer ser vi at miljøaspektet blir vektlagt i prosjekter, men dessverre ikke for våre produkter. I Danmark, for eksempel, har de kommet mye lenger. Der stiller de krav til dokumentert miljøregnskap på offentlige anbud. De velger i mye større grad lokale produkter, som inkluderer våre norske produkter, sier Enger-Larsen.
Sosial og økonomisk bærekraft
Enger-Larsen forteller at de ikke kan konkurrere på pris, og at det kan virke som at pris nærmest har blitt den eneste faktoren. Dette medfører flere og flere produkter fra lavkostland i Asia og Øst-Europa.
– Det sier seg selv at det er svært utfordrende å være konkurransedyktig med norsk produksjon når det primært er pris som legges til grunn i anskaffelsesprosessen. Stiller man krav til leverandørene ved offentlige anskaffelser, og spør om miljøregnskap, så klarer vi å konkurrere med produkter som er produsert i lavkostland, sier Enger-Larsen, og legger til at ved å velge norsk, får man bærekraft i alle de tre segmentene miljø, sosialt og økonomisk.
– Sosial bærekraft får man i form av arbeidsvilkår, likestilling og helse. Velger man kortreist og norsk, får det også ringvirkninger som når norske underleverandører. Dette gir økonomisk bærekraft som flere arbeidsplasser, skatteinntekter og lokal kjøpekraft, sier han.
Norsk kompetanse
– I tillegg til miljøaspektet ved å velge norsk, mener vi det er viktig å beholde teknologien, kunnskapen og produksjonen i Norge, og ikke være fullstendig avhengig av import fra andre land. Vann og avløp er definert som en av våre viktigste samfunnskritiske infrastrukturer i Norge, og det er viktig å ivareta lokal kompetanse innen fagområdet, sier Enger-Larsen.
– Jeg skjønner at vi ikke kan være selvforsynt i alt, men det er viktig å ivareta kompetansen innenfor kritisk infrastruktur, både innenfor kumlokk, rør og ventiler, sier han videre.
Reduserer karbonfotavtrykket
Ulefos jobber kontinuerlig med å tilby markedets mest bærekraftige løsninger. Derfor stiller de høye miljøkrav i alle ledd, også for samarbeidspartnere og leverandører.
– Vi produserer så miljøvennlig som mulig, med lavest mulig CO2-utslipp og påvirkning på miljøet, sier Enger-Larsen, og forteller at de blant annet har gått over til å levere umalte kumlokk, uten plastemballasje.
– Bare med dette grepet, reduserer vi vårt karbonfotavtrykk med 14 tonn malingsavfall og 20,5 tonn plastavfall, sier han.
Fakta om Ulefos
Ulefos er et ledende nordisk selskap innen vannindustrien etablert i 1657, med over 300 ansatte i Norge, Sverige, Finland og Danmark. I Norge har Ulefos ca. 230 medarbeidere fordelt på 2 lokasjoner, Ulefoss og Kongsberg.
Bedriften utvikler, produserer og er distributør av en bred portefølje med kvalitetsprodukter, fra gategods (kumlokk, rister og sluk) til ventiler og tilbehør.
I tillegg leverer også Ulefos produkter innenfor bygg, anlegg- og utemiljø.
Bedriften ble etablert med jernverkproduksjon i Ulefoss i 1657. Det gjør Ulefos til Norges eldste gjenlevende industribedrift.
Ulefos Gruppen har to fabrikker i Norge, jernstøperiet Ulefos Jernværk, og Norges eneste ventilprodusent, Ulefos Esco på Kongsberg. I tillegg har de én fabrikk i Finland, jernstøperiet Ulefos Niemisen Valimo.
Tekst: Marte Frimand