Etter fem runder med smilefjesordningen, og mer enn 40 000 gjennomførte tilsyn over hele landet, viser tallene at ordningen fungerer etter hensikten. Stadig flere serveringssteder får smilefjes ved ordinært tilsyn.
I januar 2016 startet Mattilsynet med smilefjestilsyn på kafeer og restauranter. Smilefjesordningen skal informere forbrukerne om de hygieniske forholdene ved et serveringssted. Smilefjessymbolene som deles ut har tre varianter: smilefjes, strekmunn og sur munn.
Mer enn 8 000 restauranter og kafeer omfattes av ordningen. Kantiner, matservering på institusjoner, bensinstasjoner eller storkiosker er ikke med.
Tilsynene er uanmeldte. Serveringsstedene har rett til å utbedre de påpekte avvik, melde fra til Mattilsynet og få et nytt besøk innen ti virkedager etter at de melder fra. Derfor har de aller, aller fleste serveringsstedene som omfattes av ordningen nå et smilefjes ved inngangsdøren. Smilefjes-symbolene forteller ikke noe om hvor god eller dårlig maten er, symbolet er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er ivaretatt ved serveringsstedet. Smilefjesordningen gir videre publikum mulighet til å foreta valg av spisesteder ut fra rangeringen som symbolene gir. Resultatene er også tilgjengelige på Matportalen.no/smilefjes.
Siv Jorunn Nordlund
Seksjonssjef for seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet
Stadig bedre resultater
Etter seks års drift og fem nasjonale runder er Mattilsynets konklusjon at ordningen har ført til bedre hygieneforhold, raskere retting av påpekte avvik, og bedre standard på rutiner og ledelse i serveringsbransjen. Beregninger Mattilsynet har gjort viser at etter første runde fikk 72 prosent serveringsstedene smilefjes ved første gangs tilsyn. Etter fem runder har dette tallet økt til 86 prosent. Andelen som fikk strekmunn, har sunket fra 26 prosent til 13 prosent i løpet de samme fem rundene. Andelen som får sur munn, og som i mange tilfeller innebærer at restauranten må stenge til avvikene er utbedret, har hele tiden vært stabilt lavt. Her har andelen sunket fra to til én prosent på fem runder.
Selv om situasjonen blir stadig bedre, finner Mattilsynets inspektører fortsatt forhold som må følges opp før smilefjeset er på plass. De vanligste avvikene er rutiner for internkontroll, håndvask, samt brudd i kjølekjeden.
Regionale forskjeller
Sammenligner vi fylkene, er det noen regionale forskjeller. Best resultater har Møre og Romsdal, hvor 94 prosent av serveringsstedene fikk smilefjes etter siste runde. De andre fylkene følger like bak, med ett unntak. Det er i Oslo, som er både fylke og hovedstad. Her fikk bare 66 prosent smilefjes etter samme runde. Her fikk også 30 prosent strekmunn etter femte runde, selv om trenden her er synkende fra 46 prosent i første runde. Av de største byene står det best til i Stavanger med 95 prosent smilefjes etter siste runde, tett fulgt av Trondheim med 91 prosent og Bergen med 86 prosent.
God kjennskap til smilefjestilsynet
Smilefjesordningen på serveringssteder er også godt i bransjen. Da Mattilsynet foretok en spørreundersøkelse etter to års drift i 2017, svarte 98 prosent at de var godt kjent med ordningen. 83 prosent svarte at de hadde tillit til Mattilsynets arbeid, og 60 prosent mente smilefjes hadde betydning for kundenes valg. 77 prosent mente bransjen har bedret sin utøvelse av hygieneregelverket, og 44 prosent svarte også at de hadde blitt bedre selv. Dette er positive tall, og vi i Mattilsynet vil gi en honnør til hvordan serveringsbransjen har tatt imot og fulgt opp denne ordningen.
Les mer på mattilsynet.no
Av Siv Jorun Nordlund, seksjonssjef i Mattilsynet