17. mars kom nyheten om at et konsortium bestående av det finske kraftselskapet St1, Vindkraft Nord og Ny Energi har inngått et partnerskap med mål om å realisere et 800 MW vindkraftprosjekt i Finnmark. Prosjektet, som består i å realisere vindparken «Davvi» har fått navnet «Grenselandet».
Vindkraftprosjektet har en installert effekt (800 MW); nesten like stor som prosjektene i Fosen-utbyggingen i Trøndelag (1000,8 MW). Dette gjør Grenselandet-prosjektet til en av de virkelig store utbyggingene innen vindkraft på land, også i Europeisk skala. Allikevel er det som gjør dette prosjektet spesielt at initiativtakerne ser for seg at dette prosjektet kan bygges helt uten subsidier.
I verdenstoppen
Prosjektnavnet, Grenselandet, er ikke tilfeldig: Finnmarks grenseområde mot Finland er et av de gunstigste områdene for vindkraft i verden. Det er nettopp her, i vilt, flatt og vindfullt landskap på grensen til Finland at initiativtakerne håper å realisere drømmen om ny subsidiefri, fornybar elektrisitetsproduksjon.
«Finnmark kan gjennom dette prosjektet delta i den nasjonale klimadugnaden og dermed være med på å løse verdens største utfordring», sier Harald Dirdal, prosjektleder for Grenselandet.
«Klimaproblematikken er jo noe som også rammer Finnmarks primærnæringer i stadig større grad, og da er det spennende og være med på skape denne muligheten for fornybar vekst akkurat i Finnmark», utdyper Dirdal.
Grenseoverskridende
I tillegg til å generere fornybar elektrisitet til fremtidig utvikling i Finnmark, ønsker man i forbindelse med utbyggingen å bygge nettkapasitet over grensen til Finland. Prosjektet vil dermed løse utfordringen med forsyningssikkerheten i Finnmark.
Ordfører i Lebesby kommune, Stine Akselsen, har markert seg positiv for prosjektet, og er særlig entusiastisk er hun over at man har fått finsk medeierskap i prosjektet. «St1 er et spennende energiselskap, og [det] faktum at det er et finsk selskap er spennende spesielt sett opp mot en finsk nettløsning for prosjektet», sa ordføreren i pressemeldingen fra lansering av prosjektet.
Kretsløpet
I dag er vindkraft den billigste kilden til ny fornybar elektrisitet i vårt hjørne av verden. Dermed vil fremtidig vekst i norsk kraftintensiv industri være koblet med en vekst i produksjonen fra norsk vindkraft.
Norsk kraftintensiv industri produserer blant annet noen av de minst utslippsintensive metallproduktene på verdensmarkedet. I Fremtiden vil vi også se nye former for kraftkrevende industri, og Finnmark er i en unik posisjon til å bli et kraftsenter i fremtidens økonomi: For datasentre er et kaldt klima gunstig fordi kjøling dermed krever mindre energi. I tillegg er Finnmark geografisk godt plassert, ved den vestlige innseilingen til Nordøst-passasjen; den korteste veien til nye eksportmarkeder for blant annet hydrogen; i Japan og i resten av Asia.
Et paradigmeskifte
På grunn av de unike vindressursene i Finnmark kan dette bli det første stedet man kan bygge usubsidiert vindkraft; og dette til en pris som er lik eller lavere enn det markedsprisen for strøm er i dag. Dermed legges det til rette for at ny industriproduksjon kan bygges i tandem med ny fornybar elektrisitetsproduksjon.
Vi er på vei mot et paradigmeskifte innen nyetableringer i fornybar energiproduksjon – og med det en ny etappe i potensialet for grønne industrietableringer i Norge. Følg med; målstreken er en elektrisk fremtid, og Finnmark ligger godt an i feltet.
Av Daniel Willoch, rådgiver i Norwea