Om to år står Stavanger rådhus ferdig rehabilitert som en smart bygning med solcellepaneler, som produserer 35 prosent av energibehovet. Nye byggeprosjekter i kommunen underlegges strenge krav til utslippsreduksjon.
– Stavanger kommune har utarbeidet en klima- og miljøplan, som blant annet innebærer at vi vil prioritere trevirke og fornybar energi i alle prosjekter, der minimum ti prosent av energien kommer fra solcelleanlegg. Det er det overordnede målet, sammen med en rekke andre tiltak, og vi bruker denne planen hver gang vi påbegynner nye prosjekter, sier Zakarias Chibssa, prosjektleder for utbygging i kommunen.
Zakarias Chibssa
Prosjektleder i Stavanger kommune
– Når vi satser på tre, beror det på at byen historisk har mye trehusbebyggelse, at tre gir et bedre inneklima, og at trær tar opp CO2. Den offensive satsingen er en erkjennelse av at bygg og anlegg er blant bransjene med størst behov for utslippskutt. Skal vi innfri de lokale, nasjonale og internasjonale forpliktelsene, må vi ta grep nå, fortsetter han.
Strengere krav
Sammen med Bergen, Oslo, Kristiansand, Drammen, Tromsø og Trondheim, undertegnet Stavanger storby-erklæringen for klimavennlige løsninger, der det heter at all bygg- og anleggsvirksomhet innen 2021 skulle være fossilfri, og utslippsfri innen 2025.
– Det har vært viktig å leve opp til den forpliktelsen i innkjøpene. Som byggherre kan vi stille krav til leverandørene, og bidra til en reduksjon i de lokale klimagassutslippene, forklarer Chibssa.
– Et av tiltakene er å kreve at partnere i bygg og anlegg er fossilfrie. Det første prosjektet med slike krav, er rådhuset, som skal stå ferdig rehabilitert i slutten av 2024, der beregninger viser at utslippsreduksjonen blir 50 prosent, i forhold til referansebygg uten slike krav. Dernest kommer vi til å stille krav om nullutslipp, og har alt konkrete planer for det, så kravene vil bli strengere og strengere.
Smart rådhus
Når rådhuset står klart, blir det med en solcelle-fasade og sensorer som besørger et tilstandsbasert vedlikehold, som eliminerer unødvendige utskiftninger, vedlikehold og rengjøring. Det er ikke bare besparende for klimaet, men også økonomien. I tillegg vil feil oppdages før de oppstår. Ifølge Chibssa skal prosjektene i kommunen BREEAM-NOR-sertifiseres, som stiller meget strenge krav til materialvalg og prosjektgjennomføring.
– Vi går imidlertid lenger, idet vi ikke forholder oss til minimumskravene, men tar høyde for fremtidige skjerpelser. I rådhuset inkluderer det universell utforming, 35 prosent energiproduksjon fra solceller, så vel som smartbygg-funksjoner. Det har ført til et skred av henvendelser fra andre kommuner, så vi tror vi er inne på noe.
Av Jarle Petterson