Fordelene med avfallssug fremfor tradisjonelle metoder for oppsamling og henting av avfall er så mange at det nærmest er rart at de ikke etableres i alle byutviklingsprosjekter.
Teknologien i slike avfallssuganlegg befinner seg under bakken der rør sørger for at poser med avfall fra hvert nedkast blir sugd frem til en sentral. Der samles avfallet i en oppsamlingscontainer som så kan kjøres vekk til mottak.
– Under hvert nedkastpunkt er det en mellomlagringsventil, slik at avfall fyller seg opp i rørene rett under nedkastpunktet. Alltid tilgjengelig – aldri fullt. Når for eksempel fraksjonen med plast begynner å bli full, merker hjernen i systemet dette og suger til seg plastavfallet til sentralen, der hver enkelt fraksjon sorteres riktig, forklarer Magnus Mustonen, som er administrerende direktør i Envac Norge AS, en del av Envac-konsernet som leverer over hele verden.
Sentralene legges gjerne i utkanten av boligområdene, og helst så nært allerede trafikkerte veier som mulig for å redusere tungbiltrafikken. Avfallssugsystemer kan etableres under bydeler eller hele byer, og kan bestå av mange hundre eller flere tusen nedkastpunkter som er gunstig plassert i henhold til de som skal bruke dem.
Verdifulle arealer brukes til avfall
Normalt må avfallsbeholdere plasseres på områder i en viss avstand fra bygninger, i tillegg må det etableres veier og parkeringsarealer for de store lastebilene som skal tømme avfallsbeholderne. I områder hvor det finnes noen hundretalls leiligheter trengs det mange avfallsbeholdere for å ha nok kapasitet, og hvis antall boenheter øker, må arealene for avfall økes i samme takt.
– Med et avfallssugsystem vil man fortsatt klare seg med kanskje bare ett nedkastpunkt siden lagring kun er midlertidig under bakken og nedkastet tømmes automatisk ved behov, fortsetter Mustonen.
– Overfylte avfallsrom med dårlig lukt, insekter, skadedyr og brannfare blir også historie der denne typen anlegg er etablert, tilføyer han.
Lite effektiv henting
– Selve hentingen av avfall pleier heller ikke å være særlig effektiv, skyter Knut Johansen inn, salgssjef i Envac:
– Ofte kommer bilene til faste tider. Det betyr at mange av avfallsbeholderne tømmes selv om de bare er halvfulle. Med vårt system venter vi til de store containerne i sentralene er helt fulle før det kommer en bil for å hente dem. Med en fyllingsgrad på 100 prosent, og kun ett sentralt hentepunkt, oppnår vi faktisk 90 prosent mindre kjøring og tilsvarende mindre CO2-utslipp, fastslår Johansen.
Grønn byutvikling må være arealeffektiv
I Bjørvika er det etablert rørnett for avfallssug fra en rekke sentralt plasserte nedkastpunkter. Derfra skal avfallet fraktes under bakken til en terminal som blir liggende i utkanten av området. Dersom Sørenga hadde vært planlagt på samme måte, kunne de redusert tungbiltrafikken betydelig, og sluppet å tømme 22 containere med restavfall og 12 for papir med store krokbiler for bunntømte containere.
– Det går fort med 100 kvadratmeter på hvert sted hvor det skal være plass til avfallsbeholdere og hentebiler. Tenk hva disse arealene er verdt hvis de kunne utnyttes i høyden i tre, fem eller kanskje ti etasjer, sier Johansen ettertenksomt.
– Ja, det er jo rart at vi tilrettelegger boområdene som vi gjør mange steder. Istedenfor å bygge for å få plass til store lastebiler som skal hente avfall, kunne vi heller bygget lekeplasser og grønne lunger, det hadde vært bedre, legger Mustonen til.
Bygges ut over hele landet
Veldig mange steder har de forstått fordelene med underjordisk avfallshåndtering og tatt konsekvensen av det. I Bergen sentrum bygges det nå ut anlegg for 20.000 boenheter, og på Fornebu er det etablert et system som betjener 6.000 husstander. Dette skal økes til cirka 11.000 i forbindelse med fortetting. Mange andre steder i landet er det etablert avfallssug til 200-500 boenheter, og flere er under bygging og planlegging.
– Det syns vi nesten er helt naturlig. En EU-rapport fra 2018 som heter «Best Practice for Waste Management» peker på at tilbakebetalingstiden for slike anlegg er på et sted mellom to og åtte år. Våre anlegg bygges for å fungere i 30 til 100 eller mer. Derfor blir regnestykket også veldig bra, avslutter de to representantene i Envac.
Journalist: Tom Backe
