Er skivet ost mindre klimavennlig enn hele ostestykker? Mange vil kanskje tro det. De fleste produsenter og vanlige forbrukere prøver å gjøre miljøsmarte valg, men mangler noen ganger kunnskap om hva som faktisk er best. Livsløpsvurderinger gir svaret.
Tekst: Hanne Møller
Verden er komplisert. Er det mer miljøvennlig å kjøpe tomater dyrket i drivhus i Norge eller tomater fra Italia? Er et hus i Bergen bygd i tre fra Baltikum mer miljøvennlig enn et betonghus? Noen ganger får enkeltsaker stor oppmerksomhet i mediene. Man kan for eksempel få inntrykk av at plastemballasje alltid bør unngås. Men la oss se på et regnestykke vi har gjort på NORSUS.
Viktigheten av å forstå livsløpet
Vi har sett på klimagassutslipp fra ost gjennom livsløpet. Livsløpet inkluderer mange steg, som produksjon av fôret til kuene og melking på gården, transport til meieriet og deretter ystingen på meieriet og emballering i plast. I livsløpet til osteproduktet inngår også plasten den er pakket i og plastens opphav. Så transporteres ostepakken til butikkene, der den handles av deg og meg, som kanskje kjører bil hjem. Hjemme koser vi oss med osten, helt til den er spist opp eller vi mener det ikke er mer igjen å spise. Da kastes emballasjen og eventuelt restene av osten, og havner forhåpentligvis i kildesortertingssystemer for plastemballasje og matavfall, og blir videre prosessert som avfall. Dette er livsløpet til en vanlig ost.
Er et helt stykke ost eller skivet ost mest klimavennlig?
Klimagassutslipp, og andre miljøpåvirkninger, genereres i alle leddene i livsløpet. For matprodusenter er det viktig å ha kunnskap om disse utslippene slik at de kan reduseres så mye som mulig. Kan man frakte osten på en mer miljøvennlig måte? Bruker man grønn strøm på meieriet? Er emballasjen godt merket slik at en større del av plasten går til plastgjenvinning? Dette vil bedre miljøeffektiviteten av produktet. Blant annet gjennom dagens fokus på FNs bærekraftsmål er det stadig større forventninger til at bedriftene tar slikt ansvar. Men hva er ansvaret til oss som forbrukere? Vi må også ta miljøsmarte valg. Og for det trenger vi informasjon.
Hva er mest klimavennlig?
Er et helt stykke ost eller skivet ost mest klimavennlig? Svaret på spørsmålet er at dersom du spiser opp hele ostestykket, så er det mest klimavennlig å kjøpe et helt ostestykke. Men om du ender opp med å kaste deler av osten fordi den blir muggen eller du ikke spiser den siste skorpen som begynner å bli litt hard, så lønner det seg faktisk å kjøpe skivet ost (hvis du faktisk spiser opp hele den). Forskningen vår viser at klimagassutslippet er minst for et helt stykke ost frem til det kommer i butikken. Det er fordi skivet ost har større klimagassutslipp knyttet til emballasjen fordi den krever mer emballasje per kilo ost. Men når man også inkluderer forbrukerleddet i analysen, kan likevel et helt stykke ost gi større klimagassutslipp enn skivet ost dersom matsvinnet hjemme er størst for hel ost. Det største bidraget til de totale klimagassutslippene for osten kommer fra kua, og derfor er det å hindre matsvinn det viktigste klimatiltaket.
Grønn omstilling kreves det at både produsenter og forbrukere går sammen.
Hva betyr dette? Ikke bare: Spis opp maten din, men om du er produsent så skal du også sørge for god kunnskap om produksjonen din slik at du kan ta gode klimavalg. Da er livsløpsvurderinger essensielle. Og ikke minst må du hjelpe forbrukerne dine å ta klimasmarte valg ved å informere om slik kunnskap.
Livsløpskunnskap er nødvendig
Dette gjelder ikke bare mat. Det gjelder elektronikk, klær, bygningsmaterialer og møbler, og alle andre produkter. Og det gjelder tjenester, og ikke minst internettbaserte tjenester som krever stadig økende serverkraft og dermed energi. For grønn omstilling kreves det at både produsenter og forbrukere går sammen, og det kreves gode faktagrunnlag for miljøsmarte valg.
Hanne Møller er forsker på NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) og har gjort en livsløpsvurdering av ost.