Vi står overfor enorme omstillingsutfordringer både globalt og nasjonalt. Fremtidens bærekraftige velferdssamfunn og verdiskaping krever ny kunnskap og samarbeid mellom bedrifter og forskere. Bare slik kan vi utvikle løsninger vi trenger for et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.
Heldigvis vet vi hvordan det skal gjøres. Vi har gjort det mange ganger før. For om lag 50 år siden fikk visjonære og dyktige forskere og folk fra næringslivet den tilsynelatende halvsprø ideen om å skape et nytt husdyr i Norge. Nå har dette husdyret blitt det vanligste i Norge, og det har blitt utgangspunkt for en av våre viktigste næringer. Jeg tenker selvsagt på oppdrettslaksen.
Metoden for dette arbeidet er ikke unik. Norsk Hydro er resultat av samarbeid mellom en skarp forsker og en visjonær næringslivsleder. Og norsk olje og gass-historie hadde aldri blitt det den er uten kontinuerlig samarbeid mellom forskere og bedrifter.
Mari Sundli Tveit
Administrerende
direktør i Forskningsrådet
Gode forutsetninger for nye verdiskapingseventyr
I møtet med klimautfordringen skjerper ledende nasjoner nå klimamålene. Norges største eksportmarkeder vil endre seg. Dette skaper et enda mer presserende omstillingsbehov, men heldigvis også uante muligheter for norsk økonomi. Vi trenger flere innovative bedrifter som tør å satse – og velrettede offentlige ordninger som kan støtte satsingene.
Norge har gode forutsetninger for å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til klimakampen, og samtidig skape arbeidsplasser.
Vi har en rekke enestående forskningsmiljøer innen helse og livsvitenskap, teknologi og kunstig intelligens, havbruk og maritime næringer, i tillegg til energimiljøer som leverer løsninger innen vind- og solkraft, batteri og karbonfangst og lagring.
Vi har vist igjen og igjen at når beslutningstakere i politikk og næringsliv spiller sammen med forskningen om kunnskapsutvikling og tar nye løsninger i bruk, kan vi bli verdensledende. Forskingsrådet skal sikre at den beste forskningen og innovasjonen blir finansiert.
Økt fart i grønn og digital omstilling
Den nylig publiserte rapporten fra IEA peker på betydelig redusert etterspørsel og verdi av olje og gass som forutsetning for å klimamålene. Norge har dårlig tid til å omstille økonomien og skape nye verdikjeder på skuldrene av eksisterende kompetanse og konkurransefortrinn. I tillegg ser vi at koronakrisen har økt farten i den grønne, digitale omstillingen, og det er grunn til å tro at omstillingstakten akselererer ut av pandemien. Vi må gripe mulighetene dette gir.
Heldigvis står Norge i en gunstig posisjon. Når vi er på vårt beste, er vi en nasjon med kort vei fra forskning til pilotering, oppskalering og kommersialisering av nye løsninger. Det er akkurat det Forskningsrådet bidrar til.
Forskningsrådet investerer i prosjekter i alle bransjer og i mange type bedrifter og virksomheter. Under kan du lese om noen eksempler på prosjekter vi har investert i for å sikre at prosjektene kommer gjennom den ofte tøffe startfasen.
Lager «klimarevolusjon» med ny veksthusteknologi
For eksempel ønsker bedriften Greencap Solutions å bidra til å løse to av verdens største utfordringer: CO2-utslipp og fremtidig matmangel. Sammen med forskere utvikler, tester og kvalitetssikrer de et bærekraftig veksthussystem for økt og lønnsom produksjon av ferske matvarer av høy kvalitet.
Ved forsøksanlegget i Sandnes tester de ny teknologi på tomater i veksthus, og resultatene er lovende. Prosjektleder Tor Christensen har stor tro på deres klimasystem Environmental Control System:
– Dette er bærekraftig teknologi som renser luft, sparer vann og reduserer utslipp av CO₂, reduserer energiforbruk samtidig som det øker matproduksjonen betydelig. Markedet er enormt om vi lykkes.
Christensen mener forskning er avgjørende for å lykkes, og selskapet samarbeider tett med forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Fra grunnforskning til ny fabrikk for grønn hydrogen
Det ligger mange år til grunn med forskning for etableringen av hydrogenindustrien i Norge som har skutt fart de siste årene. Forskning ved SINTEF resulterte i oppstarten av bedriften Hystar. Selskapet har på kort tid hentet inn et rekordbeløp fra internasjonale venturekapitalmiljøer.
Hystar skal etablere en egen fabrikk for elektrolysepakker som brukes til produksjon av grønn hydrogen, og SINTEF har fått støtte til kommersialisering fra Forskningsrådet, først til et forprosjekt, deretter til et Verifiseringsprosjekt.
Et viktig steg for kommersialisering har vært å verifisere markedspotensialet for teknologien.
– I denne prosessen har kommersialiseringsmidlene fra Forskningsrådet vært svært viktige, sier Magnus Thomassen, Chief Product Officer ved Hystar og tidligere forskningsleder i SINTEF.
Forskning gir konkurransefortrinn
Skanska samarbeider med forskere ved SINTEF for å minimere avfall på byggeplassen og sette premissene for fremtidens byggebransje.
Forskningsprosjektet Construction site Zero Waste skal redusere avfallsmengden, en kjent utfordring i bransjen. Å lykkes med dette betyr både at de lettere møter myndighetenes fremtidige krav til avfallshåndtering, men også at konkurranseevnen styrkes.
– Her har vi mye å hente. På både nasjonalt og europeisk nivå vil det komme større krav til dette framover, samtidig som kundene også etterspør det. «Alle» snakker om det. Stadig flere legger vekt på avfallsminimering og sirkulærøkonomi. Midlene fra Forskningsrådet gir oss mulighet til å drive innovasjon med ekstra kompetanse og kapasitet, forteller seniorrådgiver i Skanska Pablo Gonzalez.
Tekst: Mari Sundli Tveit