Skal vi nå klimamålene må samfunnet kobles til stikkontakten, fra bilen til batterifabrikken. Da trenger vi mye mer, fornybar kraft og vi trenger å spare mye mer strøm i bygg.
For mange vil det komme som en overraskelse at energinasjonen Norge styrer mot et kraftunderskudd. Og det er heller ikke så lenge til, allerede i 2026 sier prognosene at vi kan måtte importere mer kraft enn vi eksporterer. Det kan være greit å minne om at dette er resultatet av villet politikk.
Premissene som ligger til grunn for det kommende underskuddet er såre enkelt: For å nå klimamålene i Parisavtalen, skal vi gå fra et fossilt til fornybart energisystem. Energien vår skal ikke lenger hentes fra kull, olje og gass, men vann, vind og sol. Selv om strømmen i Norge kommer fra fornybar kraft, kommer fortsatt halvparten av den totale energibruken fra fossil energi, blant annet bensin og diesel til biler og lastebiler.
Hele samfunnet skal elektrifiseres. Fossilbilen byttes ut med elbil. Anleggsplasser skal drives av strøm, det samme skal store industriområder og oljeplattformer som krever store mengder energi.
Sindre Østby Stub
Fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen ZERO
Viktig med overføringskapasitet
Siden fornybar kraft er væravhengig, blir kraftsystemet og -markedet mye mer uforutsigbart enn der et gass- eller kullkraftverk putrer jevnt gjennom døgnet og kan reguleres i takt med forbruket. I et værbasert kraftsystem er det derfor lurt å produsere kraft flere ulike kilder, spredt rundt, slik at man kan utveksle vindkraft når det blåser i nord og er stille i sør og motsatt. Med god overføringskapasitet mellom land og områder er man sikker på at dette alltid produseres nok kraft.
Derfor er det blitt lagt store kabler mellom områder og land, populært kalt utenlandskablene. Slike kabler er ikke noe nytt i Norge, vi har utvekslet strøm med Sverige siden 1960-tallet. Dette var fordi man også da visste at når det regner lite her, trenger vi en “back-up” fra et annet sted. Uten det, risikerer vi at det i de periodene med for lite kraft, i ytterste konsekvens blir strømbrudd.
Alternativt måtte vi hatt stor overproduksjon av vann- og vindkraft og mye mer nett for å sikre nok kraft til hele landet. Store ressurser ville gått til spille, og mye mer natur enn nødvendig ville gått tapt uten god utvekslingskapasitet mot utlandet.
Smartere strømbruk
Så, hva kan vi gjøre for å sikre nok kraft og fortsatt lave strømpriser? Svaret er enkelt: vi må bygge mer kraft. Vi må oppgradere vannkraft, vi må bygge ut sol på de fleste tak og grå arealer, og vi må bygge vind til havs og til lands. Dette vil koste, både penger og natur. Men kostnaden ved å ikke gå over til et fornybart kraftsystem vil være uendelig mye større.
Og en siste, grunnleggende ting: Vi må bruke strømmen smartere. Vi må hente overskuddsenergi som skapes fra datasenter, avfallsforbrenning og kloakk. Vi må etterisolere husene våre, bruke varmepumpe og få mer smart styring av strømmen, slik at vi i større grad kan styre forbruket etter produksjonen. I fremtidens energimarked er det ikke bare krafta som skal tilpasses forbruket, forbruket må også tilpasses kraftbehovet.
Av Sindre Østby Stub, fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen ZERO