Kontorhotellet i Kristian Augusts gate 13 er Oslos første fullskala ombruksbygg, utviklet av Entra Eiendom. Asplan Viak har bidratt med ombruksrådgivning, landskapsarkitektur, samt flere andre fag. I nært samarbeid med Bergknapp, har man utviklet nyskapende flerfunksjonelle blågrønne tak og takterrasser som håndterer overvannet på en unik måte.
– Dette startet med å skulle være det mest ambisiøse ombruk- og gjenvinningsprosjektet noensinne, sier Janicke Ramfjord Egeberg, landskapsarkitekt hos Asplan Viak.
Janicke Ramfjord Egeberg
Landskapsarkitekt hos Asplan Viak
– Det skulle være noe nytt, revolusjonerende, og bærekraftig – og det har vi også greid.
Hun refererer til Kristian Augusts Gate 13 som består av to bygninger: et eldre kontorbygg fra 1950-tallet som nå er blitt bevart, og et nytt tilbygg som er fullstendig konstruert med gjenbruk av materialer.
– Sammen med Mad arkitekter, Scenario m. flere, har vi gitt KA13 et moderne og lekent uttrykk, der ombrukte bygningsdeler oppfattes som designgrep så vel som et tydelig standpunkt innen bærekraft. Bygget er skapt av elementer som ellers ville blitt kastet, og mye er hentet fra bygg som skal rives. Prosjektet har endret tankegangen om hva som kan og bør gjenbrukes.
Usikker prosess
Egeberg bekrefter at det var mye usikkerhet knyttet til oppstarten.
– Da vi ikke visste helt hvilke materialer og komponenter vi fikk tak i, eller hvor vi skulle hente de, visste vi heller ikke hvordan sluttproduktet ville bli. Det har vært mye armer og bein, og utfordrende å få alt til å passe i henhold til krav til TEK 17, funksjonelle og estetiske krav.
Prosjektet endte nemlig opp med å hente materialer fra en mengde forskjellige lokasjoner og eksisterende bygg. Rekkverkene på takterrassene er hentet fra Tøyenbadet, terrassegulv fra Dronning Eufemias gate 8 og steinbelegning var fasadekledning fra Drammensveien. Både nye og gamle materialer er satt sammen slik at de egner seg for videre ombruk. Det er brukt gjenvunnet stål og plast i plantekassene og en egen lettvekt jordblanding godkjent av BREEAM-krav.
– Til og med flisene på badet er hentet fra et lager med materialer som ikke kom til å bli brukt i andre prosjekter. Det har rett og slett vært gjenbruk fra A til Å.
Blågrønne tak
De har også dratt den sirkulære tankegangen helt til topps i taket, forklarer Egeberg, som har vært fagansvarlig for tak og takterrassene.
– Vi prosjekterte bygget med såkalte flerfunksjonelle blågrønne tak og takterrasser – med et bredt utvalg planter som både mennesker og pollinerende insekter kan dra nytte av, da økosystemet på taket er både nyttig og estetisk pent, beskriver arkitekten.
Økosystemet består av over 50 norskproduserte plantearter, som alle er utvalgt for å trives og vokse på krevende takmiljø. Overvannshåndteringen var også en spesiell utfordring, beskriver Egeberg.
– Her bygges det i eiendomsgrensen, så det er ingen plass til å lede vannet ut på terrenget. Takene er beregnet for å kunne håndtere en 20-årsregnhendelse.
Regnvannet blir derfor brukt som ressurs til vanning av plantene, og takket være en spesialdesignet membran fra Protan, kan vannet også lagres på taket i en lengre perioder.
Gjenbruk på tak
Også tak-habitatet er et produkt av ombruk og gjenvinning, da plantekassene består av både gjenvunnet stål og plast. Gjenbrukt materiale finner vi også i gulv, benker og rekkverk.
– I kassene finner vi en spesiell plantejord som veier mindre enn vanlige jordblandinger, forklarer arkitekten.
– Her får vi noe grønt inn i byen, som gir gode opplevelser for opphold i og rundt bygget.
Det spesialbygde taket er på ingen måte grønnvasking, understreker Egeberg.
– Det har en faktisk funksjon. I forhold til tidligere prosjekt har vi her dypere lag med jordmasser som gir en rikere vegetasjon, med økosystemtjenestene dette medfører, sier arkitekten avslutningsvis.
Tekst: Morten Risberg