Utvikler drone for å automatisere oppdrettsnæringen: – For oss handler det om å bidra til en renere og bærekraftig matproduksjon

Probotics droner skal automatisere inspeksjon, datafangst, fôringsovervåkning og renhold under vann i oppdrettsanlegg, og erstatte dagens kostnadskrevende, manuelle operasjoner. Foreløpig er dronene på prototypenivå, men selskapet planlegger første drone i utleie i løpet av 2022. «Oppdrettsnæringen ønsker ny teknologi som dette velkommen med åpne armer», sier Mikkel Pedersen, CEO i Probotic.

Med en stadig økende verdensbefolkning, og økende press på jordas ressurser, er selvforsyning og bærekraftig matproduksjon viktigere enn noen gang. Dette vil teamet i Probotic ta del i.  

– Oppdrett er per i dag den mest bærekraftige kilden til animalsk protein, sier Mikkel Pedersen.  

– Vårt mål er å optimalisere denne produksjonen så godt det går – på grunnlag av at det er det beste alternativet vi i dag har. Spesielt her i Norge.   

Mikkel Pedersen

Gründer og daglig leder, Probotic

Bærekraftig matproduksjon  

Der Norge har et svært begrenset landbruksareal disponibelt til matproduksjon, har oppdrettsnæringen en unik mulighet til å produsere store mengder animalsk protein i havområder som ellers står brakk, fortsetter han å forklare.   

– Det går rett og slett ikke an å konkurrere mot fisk. Kaldblodige dyr bruker mye mer energi til vekst enn varmblodige. storfe, som er varmblodige, bruker eksempelvis mye av fôr-energien til å produsere overskuddsvarme. Regner man per kilo man putter inn i produksjonen, og ser mengde protein i sluttproduktet, er det ingen animalske produksjoner som slår oppdrettsfisk, beskriver Pedersen.   

Dette er viktige argumenter i dagens søken etter bærekraft både for miljøet og i naturen, mener han.   

– For oss er det viktig at vi jobber for å optimalisere alternativene vi har i dag, og bygge videre opp under de mest bærekraftige. Oppdrettsnæringen har fortsatt mange utfordringer, slik som lus, rømming av laks og utfordringer knyttet til fôrproduksjon. Heldigvis er dette er utfordringer som næringen jobber hardt for å gjøre noe med. 

– Ved matproduksjon – uavhengig av om det er i havet eller på land – er man avhengig av de samme tingene. Man må ha fôr til det man skal produsere, kunne se hva som skjer, ha kontroll på dyrene – og så må man holde det rent for å forhindre sykdom og parasitter. Vi adresserer de tre siste faktorene.   

Les mer og se stillingsutlysning på probotic.no og norms.no

Kostnadsbesparende teknologi  

Han har tro på at teknologi, data og automatisering skal gjøre næringen enda mer bærekraftig i årene fremover. I tillegg skal det spare oppdrettsnæringen for milliarder av kroner.  

– Det går flere milliarder kroner årlig bare til rengjøring og inspeksjon av nøter. Det er en betydelige kostnadsdriver, forklarer han. 

I dag benytter oppdrettsnæringen seg mye av manuelle og kostnadskrevende operasjoner for overvåking, inspeksjoner og notspyling – som kan inkludere både dykkere og store fartøy, beskriver han. Med Probotics droner skal mye av dette kunne bli automatisert.   

– Vi håper at teknologien vår på sikt skal kunne bli en plattform oppdretterne kan bruke til å samle mange av dagens teknologier på, derfor legger vi mye jobb nå i å klargjøre for fremtidige funksjoner, sier Pedersen.
Det å samle flere funksjoner vil utvilsomt være svært kostnadsbesparende. Men for å gjøre det krever det at man har noe unikt i bunn, som må være så robust at det fungerer godt i mange ulike forhold og over tid. 

Man kan sammenligne teknologiutviklingen til havbruksnæringen med den som har vært offshore, der undervannsoperasjonene gikk fra manuelle dykkere – remote og nå gjøres autonomt.

– Vi skal muliggjøre den samme utviklingen for oppdrettsnæringen. 

Stadig forbedring med selvlæring

Dronene bruker smart-teknologi og kunstig intelligens til å optimalisere egne operasjoner. Teknologien er selvlærende, og jo mer data den henter inn, jo mer nøyaktig kan den utføre arbeidsoppgavene, forklarer Pedersen. Enn så lenge fokuserer de likevel på å gjøre teknologien robust nok.

– Det viktigste er at den skal kunne operere selvstendig og tåle det harde miljøet i merdene. Vi har testet inspeksjons-prototypen ned mot 500 meters dyp, og jobber nå med å få en ny prototype installert permanent ute i en merd.

Av mulige funksjoner fokuseres utviklingen først på inspeksjon og datafangst. Deretter ønsker de å utvikle en variant som kan gjøre renhold.

På sikt skal dronen også kunne gjøre flere andre operasjoner, som å hente og plukke ut død fisk, og kanskje til og med reparere nøter.   

Les mer og se stillingsutlysning på probotic.no og norms.no

Enkelhet en prioritet  

Pedersen påpeker også at teknologien kan bidra til betydelige utslippskutt, og bidra til miljøutfordringer.   

– Operasjonene vi ønsker å automatisere blir nå gjort med større utstyr som krever både diesel, utstyr og manuell arbeidskraft. Å kutte ned på dette vil være veldig positivt utslippsmessig. I tillegg vil teknologien kunne hindre rømming og gi mulighet for en mye tettere inspeksjonsfrekvens og kontroll på nøtene. Det vil være et steg i riktig retning for både miljøet og bærekraften.    

Et mantra for selskapet er å gjøre prosessene så enkle som mulig.   

– Fordi teknologien er utviklet som en plattform som skal bo permanent i merdene og har hensyntatt biologien, er målet å til slutt samle inn alle de ulike prosessene på en plattform. Å automatisere havfasen i oppdrett er utfordrende. Men nå må vi gjøre en ting av gangen og det skikkelig, sier Pedersen avslutningsvis.   

Av Morten Risberg