Hvordan sørge for bedre dyrevelferd hos oppdrettsfisk?

Hvordan kan næringen jobbe for økt fiskevelferd i fremtiden? Og hvilken innvirkning har fiskehelse og velferd på oppdrettsvolumet?

Kristine Gismervik

Fagansvarlig fiskevelferd, veterinær, PhD, Havbruk, villfisk og velferd, Veterinærinstituttet

Hvordan kan dere/næringen jobbe for økt dyrevelferd i fremtiden?

God fiskehelse, biosikkerhet og gode miljøforhold må til for å sikre en frisk og robust fisk. Vi må vite hva fisken dør eller lider av, for å ha et faglig grunnlag for tilrettelagt økt overlevelse. Standardisert rapportering til myndigheter må derfor forbedres. Velferd må prioriteres før vekst, slik at det ikke settes mer fisk i sjøen enn man kan håndtere både med tanke på sykdommer, lakselus og miljøforhold. Dyrevelferden for oppdrettsfisk må konkretiseres. «SMARTE» mål for velferd (Spesifikke, Målbare, Aktuelle, Realistiske, Tidsavgrensa og Evaluerbare) må benyttes mer systematisk av næring og forvaltning. Dette for å få fremgang og for å ha dyrevelferd som en tydelig målstyring. Dette vinner man på i det lange løp.

Hvordan bør teknologiutviklingen foregå for å bedre fiskehelse?

Fremtidens teknologi må ta hensyn til fiskevelferd og helse fra første utviklingstrinn. Det trengs tydeligere kriterier og krav for hvordan teknologien skal prestere på velferd og helse, slik at ny teknologi faktisk gir bedre velferd enn eksisterende. Trinnvis utvikling med tydelige sjekkpunkt for helse og velferd trengs før endelig kommersialisering. Nye teknologier må bidra til bærekraftsmål, da vi vet at både energiressurser og materialbruk må omstilles for lavere klima- og miljøavtrykk. Teknologiutvikling må tilrettelegge for smitteforebygging gjennom vaskbare og desinfiserbare flater, daglig dødfiskopptak og svimer uttak, moderat dyretetthet, mulighet for prøvetaking, samt andre smittebarrierer. Teknologien må tilrettelegges for overvåking av miljøforhold og bruk av velferdsindikatorer for å sikre dyrevelferden.

Hvilken innvirkning har fiskehelse og velferd på oppdrettsvolumet?

Vekstvisjonene i næringen har vært store og bragt næringen dit den er, ledende på lakseoppdrett. Nå må dyrevelferd og miljøavtrykk prioriteres. Fiskehelse, dyrevelferd, smittesikring og gode miljøforhold både for oppdrettslaksen og villfisk, er kjernen i lakseoppdrett. Vekst i volum må tas ut gjennom økt overlevelse av det som alt klekkes og sjøsettes. I 2023 døde over 40 millioner settefisk og 65 millioner oppdrettslaks og regnbueørret i sjøfasen. Villaksen er rødlista som truet art både nasjonalt og globalt. Bruk av «SMARTE» mål for velferd og bedre styrt teknologiutvikling kan bedre målstyringen. Avlusingsoperasjoner må bli mer skånsomme, og teknologi/metoder som forebygger lusepåslag og sykdom må videreutvikles.