Effektiviteten reduseres i kommunale tjenester

Kommunesektorens inntekter utgjør opp mot 20 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Gitt at kommunesektoren disponerer en betydelig del av samfunnets ressurser, er det viktig at kommunene er effektive og får så mye som mulig ut av inntektene.

Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU Samfunnsforskning AS har siden 2008 utført effektivitetsanalyser på oppdrag fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU).

SØFs analyser omfatter barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Den største utfordringen med å måle effektivitet i offentlig sektor, er å ha gode mål og data for tjenesteproduksjonen. I våre analyser er det for grunnskolen vi har det beste informasjonsgrunnlaget. Her finnes gode data for elevenes læringsutbytte, målt ved nasjonale prøver og eksamen. I barnehage benyttes oppholdstimer og i pleie og omsorg inngår indikatorer for liggedøgn og enerom i sykehjem og timer hjelp i hjemmebaserte tjenester. Tjenesteproduksjonen blir sammenstilt med kommunenes utgifter når effektiviteten beregnes.

Effektiviseringspotensialet er størst innen pleie og omsorg, men er betydelig også i barnehage og grunnskole.

Utgifter kan reduseres

Analysene viser at det er stor variasjon i effektivitet mellom kommuner. Små kommuner og kommuner med høye inntekter er mindre effektive enn andre kommuner. Analysene indikerer at utgiftene kan reduseres med 20 prosent i de tre sektorene dersom alle kommuner hadde vært like effektive som de beste. Effektiviseringspotensialet er størst innen pleie og omsorg, men er betydelig også i barnehage og grunnskole.

Utviklingen over tid viser at effektiviteten er redusert siden 2013, og nedgangen er spesielt stor i barnehage. Analysene gir ikke informasjon om årsakene til at effektiviteten går ned, men i barnehage og grunnskole har nedgangen trolig sammenheng med innføring av statlige bemanningsnormer.

Økning i antall eldre

I årene framover vil andelen eldre i befolkningen øke. Økningen vil være særlig sterk blant de over 80 år som har behov for kommunale omsorgstjenester, enten i form av hjemmebaserte tjenester eller i sykehjem. Samtidig svekkes finansieringsgrunnlaget for offentlig tjenesteproduksjon fordi veksten i arbeidsstyrken flater ut og fordi veksten i oljefondet vil avta etter hvert som olje- og gassinntektene reduseres. Mens det tidligere var rom for en inntektsvekst for kommunesektoren som var høyere enn demografikostnadene, vil konkurransen om offentlige midler bli hardere i årene framover. Det er usikkert om kommunene vil bli fullt kompensert for økningen i antall eldre.

For å løse framtidens utfordringer blir det viktigere enn før at effektiviteten i kommunal tjenesteproduksjon er høy. De siste ti årene har utviklingen gått i gal retning i og med at effektiviteten er redusert. Sentralt innførte bemanningsnormer for tjenester rettet mot barn og unge bidrar til lavere effektivitet og fastlåsing av ressurser som alternativt kunne vært brukt på å håndtere eldrebølgen.