Produksjon av silisium til solcellepaneler krever store mengder energi, og er skyld i enorme utslipp. På Kongsvinger koordinerer de nå et europeisk samarbeid for å gjenvinne brukte solcellepaneler, for bruk i batteriproduksjon.
Norsk-italienske SiPow AS koordinerer en gruppe europeiske selskaper, som er tildelt 180 millioner kroner i EU-midler fra det såkalte FORESi-prosjektet (FOstering a Recycled European Silicon Supply), som skal finne løsninger for en bærekraftig utnyttelse av verdens silisium-ressurser.
Selv fokuserer SiPow på å resirkulere silisium til bruk i anoden i litiumionbatterier, som for eksempel gir ti ganger større rekkevidde for elbiler enn de tradisjonelle litiumbatteriene.
– Vi snakker om resirkulering langs hele verdikjeden, med gjenvinning av silisiumet i for eksempel solcellepaneler, som renses og brukes i batteriproduksjonen. Bærekraften ligger i det faktum at silisiumet er resirkulert, forklarer SiPows administrerende direktør Francescantonio Della Rosa.
Francescantonio Della Rosa
Administrerende direktør, SiPow
Kraftig CO₂-reduksjon
– Det handler om å utnytte eksisterende ressurser med innovative prosesser, som er avgjørende. Det som er viktig, er å få ned energiforbruket og redusere CO₂-utslippene, og her gjør vi begge deler.
Produksjonen av silisium som konverterer lys til elektrisitet i solceller, krever betydelige mengder energi, og avgir store mengder drivhusgasser. Fremstillingen av 1 kg silisium krever i gjennomsnitt 80 kWh. Det er mer enn energiforbruket for produksjon av stål og aluminium, og på nivå med magnesium og titan. For hvert kilo av denne typen silisium, slippes 50 kg CO₂ ut i atmosfæren, og for hver megawatt solcellene produserer, slippes det ut 200 tonn CO₂. SiPows resirkulering nyttiggjør med andre ord en ressurs som alt er skyldig i betydelige utslipp, men uten å tilføre nye.
– Det vi arbeider med, er en full reformering av silisium-markedet, der vi ikke lenger snakker om primærproduksjon, men om gjenvinning av råvaren, som vil ha en revolusjonerende effekt på verdens batteriproduksjon, understreker Della Rosa.
Gabriella Tranell, professor ved Institutt for materialteknologi, NTNU, forteller at en av fordelene ved silisium i batterianoden, er at den er i stand til å gi batteriene langt større lagringskapasitet enn dagens grafittanode-batterier.
Gabriella Tranell
Professor ved Institutt for materialteknologi, NTNU
– Siden silisiumproduksjonen er så energi-intensiv, med store utslipp, gir det klimamessig stor mening å resirkulere solcellepaneler til gjenvinning av silisiumet. Det er også en av grunnene til at vi har involvert oss i et EU-prosjekt der SiPow er enn av partnerne, hvor vi samarbeider for å se hvilke andre silisiumbaserte materialer som kan gjenvinnes på en bærekraftig måte, forteller hun, og tilføyer:
Stor mulighet for Norge
– Typisk ville selskaper som SiPow etablere seg i land som USA, så at dette nå skjer i Norge, kommer til å bidra positivt til den norske fornybar-satsingen, for det fins mye silisium-kompetanse i landet, som både kan komme til nytte i industrien og i akademia.
– Virksomheten vår er et resultat av den europeiske satsingen EIT RawMaterials, som arbeider for å dyrke frem gode løsninger for det grønne og digitale skiftet. SiPow er en spinn-off fra norske NanoPow, som også arbeider med å optimalisere anode materialer til batterier, legger Francescantonio Della Rosa til, og fortsetter:
– Det norsk-italienske samarbeidet begynte med at jeg drev et firma som demonterte og gjenbrukte delene i brukte solcellepaneler, med en maks levetid på ti til tyve år. Det var NanoPow interessert i, som førte til at vi nå, sammen med et europeisk konsortium, arbeider for å finne en bærekraftig anvendelse for brukt silisium.
– Både vi og EU har stor tro på å utnytte dette råmaterialets enorme potensial, uten å tilføre kretsløpet noe nytt. Går dette som vi håper, vil det også gi flere norske arbeidsplasser, så her snakker vi gevinst, både for miljøet, Europa og verden, avslutter han.
Av Jarle Petterson