Mange av endringene Norge står overfor i forbindelse med det grønne skiftet, er knyttet til havet. Hvordan kan havnene legge til rette for all denne aktiviteten på best mulig måte?
Havnene har alltid spilt en sentral rolle i Norge, både fordi mange av ressursene vi lever av kommer fra havet, og fordi havet er en viktig transportåre. I dag foregår cirka 90 prosent av eksporten, 80 prosent av importen og 50 prosent av innenrikstransporten med skip.
– Det som er felles for alle disse aktivitetene, er at man trenger en havn. Passasjerer skal på land eller om bord, godset skal på land eller mellomlagres før det skal lastes på skip, det skal skiftes mannskap, det skal provianteres, bunkres, vedlikeholdes og skiftes utstyr. Og alle disse tingene skjer ved havnene, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.
Kjell-Olav Gammelsæter
Direktør, Norske Havner
Nye aktiviteter
Den grønne omstillingen vil ikke gjøre havnene mindre betydningsfulle. Snarere tvert imot.
– Sjøtransporten har enormt potensial for kostnadseffektiv og miljøvennlig frakt. Derfor er det viktig å legge til rette for at all denne aktiviteten går mest mulig effektivt og sømløst, sier Gammelsæter.
Her vil havnene ha en nøkkelrolle. Det vil blant annet bli nødvendig å bygge ut mer landstrøm og å utvikle areal til de nye næringene, for eksempel til mellomlagring av gods før det blir skipet ut og til produksjon av hydrogen og ammoniakk. Også havvindutbyggingen og fangst, transport og lagring av CO2 er eksempler på aktiviteter som vil kreve anlegg på land.
God infrastruktur
For at havnene skal kunne fungere som et godt bindeledd mellom sjø og land, er det nødvendig med gode veiforbindelser inn til havna og gode jernbanetraseer der det er aktuelt.
– En trenger også gode farleder på sjøsiden, og sjønære areal som man kan utvikle for all denne type industri og næringsaktiviteten som nå skapes for fremtiden, sier Gammelsæter.
Støtteordninger
For å kunne investere i grønn energi og landstrøm, er det avgjørende med gode støtteordninger.
– Vi har hatt en viktig ordning med tilskudd fra Enova. Den har bidratt til at man har investert betydelig i landstrøm langs hele kysten.
Denne type ordninger er også viktig for å få på plass produksjon og distribusjon av hydrogen og ammoniakk.
Gammelsæter påpeker at det er nødvendig med slik risikoavlastning i en overgangsperiode hvor det er usikkerhet rundt de samfunnsendringene som skjer på disse områdene.
– Det handler om at videreutviklingen av både næringsliv og samfunnsliv er knyttet til kysten og det som skjer i havet. Som bindeledd mellom hav og land, spiller havnene en avgjørende rolle, avslutter Gammelsæter.