Med 73 000 tonn fisk i fjordene sine, testanlegg for nye arter og en nasjonal havbruksklynge, ligger mye til rette for innovasjon innen havbruksteknologi og nye løsninger for fremtidens havbruk. Stavanger er både en storby og havbrukskommune, og ønsker å bidra til å støtte utvikling av næringen.
Med snart 60 års erfaring fra energisektoren, overføres nå noe av teknologikompetansen til havbruk. Stavangerregionen er faktisk verdensledende innen mye av havbruksteknologi og fôr. Den kompetansen, sammen med en stor gründerånd, har bidratt til at flere selskap er etablert, og i gang med produksjon av nye havbruks-løsninger.
– Kombinasjonen av havbruk i fjordene, teknologikompetanse og omstillingsdyktige bedrifter, er et kinderegg for utvikling av havbruk. Å ha hele verdikjeden gir et godt grunnlag for utvikling av bransjen, og for nye ideer. Nærhet til et «hjemmemarked» er svært viktig, sier Anne Woie, næringssjef i Stavanger kommune.
Anne Woie
Næringssjef i Stavanger kommune
– I Stavanger finner du også Havbruksparken, som er et testanlegg for nye arter, med mål om skalering og industrialisering. Det er uhyre spennende.
Store ambisjoner
I byens næringsstrategi er havbruk et viktig satsingsområde. Havbruk er både matproduksjon og en stor eksportvare, der fisk og teknologi er varene. Derfor har også kommunen en egen rådgiver for havbruk i næringsavdelingen.
– Før kommunesammenslåingen var det minimal havbruksvirksomhet i Stavanger, men så ble vi, nesten over natten, landets fjerde største havbrukskommune, og det har kommunen virkelig tatt innover seg. Nå er næringen et av Stavangers viktigste satsingsområder for fremtiden. Havbruksklyngen Stiim Aqua Cluster, der løsninger for akvakultur utvikles i høyt tempo, har virkelig skutt fart, forteller Tom Kjellsen, rådgiver for havbruk.
– Regionen gikk sammen for å etablere klyngen, der kompetanse deles på tvers, og bedriftene får hjelp til å utvikle ideer. Klyngen er i dag lokalisert på Havets hus på Ullandhaug, hvor over 100 ansatte i 30 selskaper jobber med å finne nye løsninger. Det ligger i nær tilknytning til Universitetet i Stavanger, der de jobber godt sammen med Senter for havbruksteknologi. Siden vi i 2020 ble en storkommune, med matproduksjon på land og i sjø, har Stavanger virkelig satset, både med økonomiske midler, kompetanse og gjennom samarbeid, for å utvikle økosystemet rundt næringen, skyter Woie inn.
Kommunen har opprettet et havbruksråd, der alle aktører og ordførere for havbrukskommuner i regionen møtes jevnlig. Det er viktig å være tett på bransjen for å forstå muligheter og utfordringer, og å bli oppdatert på alt som skjer.
Kompetanseutvikling
Det er viktig for bransjen at forskningen får tilgang på kompetanse fra dem som står ved merdkanten. Fylkeskommunen har satset på en egen linje på Strand vgs. Her finner vi et svært populært Vg2-program for akvakultur, hvor elevene får praktisk erfaring i næringen. Store deler av undervisningen skjer på oppdretts-lokasjonene, som gjør elevene til svært attraktive arbeidstagere.
– Handelshøgskolen UiS har et ledende forskningsmiljø innen havbruksøkonomi, som blant annet vurderer lønnsomheten ved forskjellige virkemidler, verdikjeder med mer. Forskning skjer også i bedriftene, og vi finner FoU-avdelingene til verdens største fôrprodusenter i byen, hvor det utvikles fôr som både er bra for fisken og klimaet, fastslår Kjellsen.
Kommunen jobber tverrfaglig for å sikre et godt og bærekraftig kystmiljø, så vel som næringsutvikling. Det har resultert i en plan som gir oversikt over dagens næring, klimaavtrykk, nye verdikjeder og driftsmetoder, inkludert offshore-teknologi, og er utarbeidet i tett dialog med næringen.
– Fremtiden vil kreve at vi produserer mer mat i Norge, og produksjonen må være bærekraftig. Vi snakker om miljø, klima, økonomi og sosial bærekraft. Ny teknologi, driftsformer og verdikjeder utvikles, og vi vil være en bidragsyter for utviklingen av næringen. Målet er å være en skikkelig god vertskommune for næringslivet, avslutter Woie.
Av Jarle Petterson
