Home » Fremtidens havrom » Slik skal Norge bli en stormakt innen havvind
Sponset

Vi må ha mer havvind, og det raskt. Havromskompetanse er nøkkelen.

– Verden står overfor en rekke utfordringer innen klima- og miljø, transport, energi, sikkerhet, mat, naturressurser og biologisk mangfold. Teknologi er del av løsningen. Innenfor havrommet leverer vi teknologi i hele spennet fra undervannsløsninger via marine operasjoner til bruk av satellitteknologi, forteller konsernsjef i Kongsberg Gruppen Geir Håøy.

Geir Håøy

Konsernsjef i Kongsberg Gruppen

Han er opptatt av et forpliktende engasjement fra næringslivet for å løse klima- og miljøutfordringer. Selv bidrar Kongsberg Gruppen blant annet i rollen som teknologirådgiver og samarbeidspartner for FNs havpanel.

–  Vi ønsker å bruke stemmen vår for å fremme bærekraftig forvaltning og bruk av havet. Havvind er et av områdene der vi kan bidra – samtidig som vi bygger en ny eksportindustri for Norge, sier Håøy.

Les mer om Kongsberg Gruppen og deres arbeid her.

Forbli en kraftstormakt

Fossil energi vil utgjøre stadig mindre av vår samlede energibruk. Samtidig har Norge mulighet til å bidra med havvind for å erstatte fossil energi. Slik kan vi forbli en kraftstormakt også i fremtiden.

– Norge har store havarealer og kanskje Europas beste vindkraftressurser. Vi kan bygge ut langt mer havvind enn de fleste, spesielt når flytende vind om få år forventes å kunne konkurrere med bunnfast havvind. Dette gir mulighet for industribygging og eksport knyttet til utvikling og drift av havvind, sier Vidar Smines, Vice President i Kongsberg Maritime, – og påpeker noen nøkkelfaktorer for å lykkes med storstilt oppskalering av havvind:

  1. Vi må sikre konkurransekraft i henhold til fossile energikilder.
  2. Vi må håndtere variabiliteten til når havvind blir en større del av vår energimiks.
  3. Vi må ivareta miljøet og redusere interessekonflikter knyttet til utbygging og drift.
  4. Vi må muliggjøre industriell oppskalering ved å avhjelpe flaskehalser.

Konkurransekraften

Jo lavere kostnad, jo raskere kan havvind fortrenge fossil energi.

Kongsberg Maritime har allerede bidratt til løsninger for mer effektiv installasjon av bunnfaste fundamenter fra flytende fartøy. Vi er nå i gang med å utvikle ny metodikk, fartøyløsninger og håndteringsutstyr for raskere installasjon også av flytende turbiner, inkludert utlegg av ankre og fortøyninger, uttauing av flytende turbiner, oppankring og tilkobling til elektriske kabler. Her får vi benyttet Kongsberg Maritime sin kjernekompetanse til fulle, sier Smines.

Variabiliteten

Vi står nå i et paradigmeskifte, der verden må gjøre et skifte fra fossil energi, som er stabil, billig å lagre og enkel å regulere, til et mangfold av fornybare energikilder med en annen dynamikk. Vindkraft varierer med været, og solkraft varierer med døgnets gang. For å sikre kraft når vi trenger den, må vi kunne regulere og lagre en andel av energiproduksjonen.  

– Vi ser på muligheten for å konvertere havvind til hydrogen, og eventuelt videre til ammoniakk, syntetisk LNG eller andre energibærere, slik at energien kan lagres til senere bruk. Slik kan vi løse mye av utfordringen knyttet til variabilitet. Vi tror det er mest kostnadseffektivt å produsere hydrogen nærmest mulig energikilden, og at offshore hydrogenproduksjon derfor er spesielt interessant, forteller Smines.

Ivareta miljøet og redusere interessekonflikter

Inngående kunnskap om havmiljø og miljøkonsekvenser er avgjørende for forsvarlig utbygging. Kongsberg Maritime er verdensledende innen undervanns marinbiologi- og havbunnskartlegging, men stadig mer engasjert også i overvåkning av havmiljø og fugleliv på og over vann.

– Vi leverer og utvikler nye ubemannede farkoster for kostnadseffektiv kartlegging og overvåkning. Med lavere kostnad blir det mulig å innhente et langt bedre datagrunnlag for lokalisering og tildeling av utbyggingstillatelser. Dessuten blir det mulig med kontinuerlig miljøovervåkning gjennom vindparkens levetid. På samme måte som Norge har etablert verdensledende miljøstandarder for petroleumsindustri og fiskeriforvaltning, kan vi etablere en ny miljøstandard for havvind, utfordrer Smines.

En annen ambisjon for Kongsberg Gruppen, er sameksistens mellom flere havnæringer i vindparker.

– Vi tilbyr allerede løsninger for operasjonsovervåkning i vindparker og mer pålitelig drift- og styring av skip. Ved å kombinere dette med nye løsninger for risikobasert operasjonsstyring, tror vi at fiskeri og havbruk i mange tilfeller kan tillates i vindparker uten å gå på bekostning av sikkerhet og miljø, påpeker Smines.

Industriell oppskalering

Smines understreker at rask oppskalering av havvind setter store krav til leverandørindustrien, og illustrerer med et eksempel: Det er omkring 300 000 vindturbinteknikere i Europa i dag. Bare i løpet av de neste fem årene vil det være behov for 300 000 til!

– Vi har nå under utvikling digitale løsninger som setter brukerne av våre logistikkfartøyer i stand til å prognostisere ytelser og bedre planlegge bruken av disse, slik at venting og dødtid for vindturbinteknikerne kan minimeres – for trolig blir knapphet på teknikere en større utfordring enn tilgang på skip, understreker Smines.

– Vår tilnærming til maritime operasjoner reflekterer en helt grunnleggende forskjell fra olje og gass, nemlig et nytt tankesett. Mens vi er vant til en prosjektorientering i store olje- og gassprosjekter, må vi ha en langt større prosessorientering innen havvind – der vi skal installere og drifte kanskje 100 eller 200 vindturbiner i hver vindpark. I en prosessorientering handler mye om orkestrering av operasjoner og ledelse av personell, med fokus på tidsbruk og enhetskostnader.

For å understreke vesentligheten av å kombinere havromskompetanse og prosessorientering avslutter Vidar Smines med et eksempel:

– Offshore vind er som en fabrikk, men med den forskjell at vind, vær og bølger slår inn over fabrikkgulvet!

Les mer på kongsberg.com.

Av Jeanette Høie

Neste artikkel