Autonome renseroboter reduserer stress og bedrer vannkvaliteten i oppdrettsanlegg. I tillegg forurenser de mindre enn de tradisjonelle høytrykksspylerne.
Ny teknologi innen oppdrettsnæringen er opptatt av å forbedre forholdene til fisken. Ofte handler det om å redusere stress og øke oksygennivået i vannet.
Teknologiselskapet Remora Robotics bruker robotikk for å bedre levevilkårene til fisken.
– Vi bruker robotteknologi til å gi kundene våre en ren not, og det er utrolig viktig for å sikre gode og stabile levevilkår for fisken, og bedre oksygengjennomstrømming, sier Svein Erik Gregersen, CEO i Remora Robotics.
Renser og inspiserer nota
En renserobot fungerer på mange måter som en gressklipperrobot. Den beveger seg rundt på nota uavbrutt og krever minimal menneskelig interaksjon. I tillegg til å holde nota rein, inspiserer den nota kontinuerlig.
– Roboten er utstyrt med flere kameraer som er tilgjengelig 24/7, og kan derfor brukes til kontinuerlig inspeksjon. Dermed er det mulig å oppdage potensielle rømningsfarer tidlig og samle inn informasjon om levevilkårene til fisken, sier han.
Reduserer stress
Kontinuerlig rengjøring av nota sikrer optimale forhold for fisken.
– I dag rengjøres merdene med høytrykksspylere en til to ganger i måneden. På slutten av perioden er det veldig mye groe på nettet, noe som gir dårlige forhold for oppdrettsfisken. Forholdene blir bedre rett etter spyling, men bruken av spylerigger gir verken stabile eller optimale forhold for fisken, sier Gregersen.
En annen ting er at roboten tar bort stresset fisken opplever ved den tradisjonelle spylingen, og stresset er med på å svekke fiskens helse. Det har blant annet vist seg at det går tre dager etter spyling før fisken spiser igjen. Dette vitner om at fisken er redd, men går samtidig utover produksjonen.
Mindre sykdom
Ved å bytte ut spylerigger med renseroboter, reduseres dessuten faren for gjellesykdommer. Gjellesykdommer er ofte den viktigste årsaken til økt dødelighet, dårligere fiskevelferd og redusert vekst blant oppdrettsfisk.
– Når de spyler, så spyles groe og mikroorganismer ut i havet. Dette er en risiko for gjellehelsen til fisken. Da får fisken det inn gjennom gjellene og kan få skade og gjellesykdom som gjør at fisken kveles.
Båter med spylerigger som beveger seg fra et anlegg til et annet, er dessuten en trussel mot biosikkerheten.
– I dag går spylebåtene mellom anlegg og spyler reint, noe som øker faren for sykdomsspredning, sier Gregersen.
Roboten er utstyrt med flere kameraer som er tilgjengelig 24/7, og kan derfor brukes til kontinuerlig inspeksjon. Foto: Remora Robotics
Økt bærekraft
Bruk av renseroboter gir også bedre bærekraft. Bærekraft handler blant annet om at fisken skal overleve.
– Fisk som blir syk eller dør er dårlig bærekraft. Det viktigste bidraget til bærekraft er kanskje at den minsker dødeligheten. I dag er det i snitt 20 prosent dødelighet på laks. Vårt mål er å redusere det til fem prosent, og det er et veldig stort bidrag til økt bærekraft for bransjen, sier Gregersen.
Videre reduseres CO2-utslippet.
– Den tradisjonelle spylingen gjøres med båter som går på diesel, og de bruker omtrent 100-150 liter diesel per merd som spyles. Så den direkte reduksjonen på en lokalitet, kan utgjøre så mye som 70-100 tonn CO2-utslipp i året ved bytte ut spyling og diesel med skånsom børsting og elektrisitet.
Den autonome renseroboten er derfor viktig for å øke bærekraft og fiskevelferd i havbruksnæringen.
– Dette handler til syvende og sist om fiskehelse og bærekraft, og er et viktig virkemiddel for bransjen for å bidra til videre vekst, avslutter Amundsen.
Av Sissel Nilsen
