Plastforurensning langs Norges kyst utgjør et stort problem for miljøet, dyrehelse og menneskers helse. Omtrent 80 prosent av plasten stammer fra norske kilder som fiskeri og havbruk, og norske kommersielle fiskerier står for rundt 380 tonn plastavfall årlig. Selv om det årlig samles opp rundt 4000 tonn plastsøppel, trengs det mer innsats for å rydde opp.
Norge jobber nå intenst for en ny global FN-avtale mot plastforurensning, men vi trenger ikke vente på FN for å gjøre noe med problemet. Eksisterende lover, som Forurensningsloven, FNs Havrettskonvensjon, MARPOL, og OSPAR, og EUs Havneavfallsdirektiv av 2019, krever allerede beskyttelse av det marine miljøet og avfallshåndtering i fiskerihavner.
Nina Jensen
CEO, REV Ocean
Fishing for Litter
Alle kommersielle fiskerihavner skal ha godkjente avfallsplaner og avfallshåndteringssystemer. Det er stort sett på stell for store havner, og store fiskefartøyer som deltar i programmet Fishing for Litter nyter godt av velfungerende systemer for å bli kvitt søppel de samler opp i havet. De fleste norske fiskefartøyer tilhører imidlertid kystflåten som leverer fangst i de mindre fiskerihavnene, og der mangler ofte gode avfallsløsninger, noe som hindrer fiskere i å kvitte seg med søppel de samler opp.
Lovverket hjelper lite når det ikke etterleves og håndheves. Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået har ved to anledninger evaluert norske fiskerihavner, og norske myndigheter har fått kritikk når det gjelder iverksetting, etterlevelse og håndheving. Hovedbudskapet er at mange av de mindre fiskerihavnene som tar imot kystfartøyer må oppgraderes.
Samarbeid er nøkkelen
Eksempler fra Flekkefjord og Båtsfjord viser at gode avfallsløsninger er mulig med samarbeid mellom lokale myndigheter, fiskere og avfallsselskaper. Ved å styrke innsatsen mot plastforsøpling, håndheve eksisterende lovverk og gi kystkommunene nødvendige ressurser, kan Norge bli en rollemodell i kampen mot plastforurensning.
Mens vi venter på den globale plastavtalen, bør vi derfor håndheve og etterleve det lovverket vi allerede har, og sette kystkommunene og dermed fiskerne i stand til å fjerne søppelet. Samarbeid mellom fiskere, myndigheter, næringsorganisasjoner og forskere er nøkkelen til å nå målet: Null forsøpling og et levende hav.
