Ekspertene svarer: Hvordan jobber havnene for tilrettelegging av fremtidens havrom? 

Hvilke tiltak har havnene for å nå klimamålene og hvilke prosjekter jobber de med for tiden? Vi spurte tre eksperter. 

Knut Thomas Kusslid 

Havnedirektør, Trondheim Havn 

Hvordan samarbeider havnene med næringslivet for tilrettelegging av fremtidens havrom?

For kystnasjonen Norge, har havrommet alltid blitt sett på som en verdifull ressurs. Havnene i Norge, inkludert Trondheim Havn, samarbeider med næringslivet for å tilrettelegge for fremtidens havrom. Trondheimsfjorden som testarena for autonome fartøy og maritim teknologi er et godt eksempel. Trondheim Havn legger til rette for disse miljøene med tilgang til eiendom, infrastruktur og ikke minst havrommet, så ny teknologi kan utvikles for å møte fremtidige behov. 

Hvordan bidrar havnene til å nå klimamålene?

Havnene spiller en kritisk rolle i å nå Norges klimamål om å kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Sjøtransport av gods er den mest miljøvennlige transportformen, og havnene må tilrettelegge for at mest mulig gods fraktes sjøveien. Dette krever egnede arealer, riktig infrastruktur, og kostnadseffektiv drift. Sirkulærøkonomiske verdikjeder innen industrien er også viktig for å redusere energiforbruket.

Trondheim Havn har en mangfoldig prosjektportefølje som fremmer bærekraftig havneutvikling. Et av prosjektene, gjennom Pilot E, fokuserer på smart strøm- og energistyring, som reduserer utslippene fra sjøtransport ved at skip kobler seg opp på landstrøm. Prosjektet viser hvordan utnyttelse av strømkapasiteten kan bidra til en grønnere utvikling både for havnens eget fotavtrykk og for klimaregnskapet til hele regionen.

Hvilke aktiviteter jobbes det med i dag?

Vi har tett dialog med aktører og virksomheter innenfor karbonfangst og -lagring, utvikling av hydrogenproduksjon, batteriproduksjon og havvindmøller. I fremtiden vil vi selv kunne håndtere og tilby ulike energiløsninger til både skipstrafikk og landtransport, noe som krever tilstrekkelig med areal og tilpasset infrastruktur for å bli et fleksibelt energiknutepunkt.

Gjennom egne aktiviteter og engasjement i relevante selskaper, som Fjuel AS og EPI AS, bidrar Trondheim Havn til utviklingen av IT-løsninger for energistyring og avanserte systemer for registrering og rapportering av utslipp fra skip. Dette motiverer skipene til å minimere sine utslipp og støtter en bærekraftig utvikling av havnene.

Laila Brunvold

Havnedirektør, Helgeland Havn 

Hvordan samarbeider havnene med næringsliv for tilrettelegging av fremtidens havrom?

En av Helgeland havn sine viktigste roller er å være en attraktiv samarbeidspartner for å sikre næringsutvikling, både for å videreutvikle etablerte næringer og legge til rette for nye. Vår visjon «a port of the solution» viser til hvordan vi ønsker å være en del av løsningen gjeldende alle behov for tilrettelegging der fokuset også er å sikre økt bærekraft. 

Hvordan bidrar havnene til å nå klimamålene?

Som alle norske havner legger vi til rette for økt sjøtransport som er en effektiv og miljøvennlig transport. Vi har også etablert landstrømsanlegg i Mosjøen og ved Horvnes logistikksenter i Sandnessjøen for å redusere klimagassutslipp. Vi legger også til rette for aktører som vil produsere grønne energibærere i våre havner. Bærekraft i de tre dimensjonene klima, sosialt og økonomisk er hele tiden med oss gjennom vår strategi, og tilsvarende er det for de øvrige havnene i Norge og Norske Havner som er vår felles organisasjon.

Hvilke aktiviteter/prosjekter jobbes det med i dag? 

På Nesbruket industriområde i Mosjøen prosjekterer vi nå en havneterminal for utskiping av hydrogen og fossilfritt flydrivstoff, et samarbeid med Gen2Energy, Norsk e-Fuel og Vefsn kommune. Vi har også et samarbeid med Alcoa Mosjøen der vi skal forbedre logistikken i havnen for å legge til rette for at de kan øke bærekraften i sin aluminiumsproduksjon ved å benytte resirkulert materiale som skal fraktes inn med skip. I Sandnessjøen har GreenH planer om produksjon av hydrogen og etablere et fyllingsanlegg for skip, kjøretøy og industri. Sandnessjøen ligger tett på hovedleden og er et maritimt knutepunkt for passasjertrafikk, fartøy knyttet opp mot oppdrettsnæring og er forsyningsbase for olje og gass næring. Det vil være viktig for oss å kunne tilby fremtidens fornybare energibærere, og slik det ser ut nå så pekes hydrogen og hydrogenderivater på som svært aktuelle. Så det er mange spennende prosjekter i Helgeland havn som vil være med på å sikre bærekraft i fremtidens havrom.  

Isabelle-Louise Aabel 

Kommunikasjonssjef Kristisand Havn IKS 

Hvordan samarbeider havnene med næringsliv for tilrettelegging av Fremtidens Havrom?

Havn er den viktigste infrastrukturen for maritim næring. Historisk har næring og byvekst startet opp rundt havnene for å sikre god tilgang på markeder for import og eksport. Slik er det fortsatt i dag. Fremtidens havrom er et spennende prosjekt som omhandler ny næring som bygges på skuldrene av norsk kompetanse fra havet. Kristiansand Havn er derfor veldig stolt over å samarbeide tett med klynger og næringsforeninger for å sikre at næringslivet, havneklyngen og tilstøtende industri deler kunnskap og løfter i felleskap opp mot beslutningstakere lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Hvordan bidrar havnene til å nå klimamålene?

Norske havner ligger langt fremme i Europeisk sammenheng med tanke på prosjekter og aktiviteter som bidrar til et klimanøytralt Europa innen 2050. Kristiansand Havn har tilbudt landstrøm til skip siden 2018 og var først ute i Europa med å tilby både høy- og lavspent kraft. Vi har prosjekter med Retura for å sikre bærekraftig avfallshåndtering.  Vi skal fortsatt være en pådriver for en maritim næring i omstilling med å tilby effektive, trygge og gode tjenester langs kaikant. Vi gleder oss veldig over å kunne dele at vi sertifiseres oss både gjennom ISO 14001 på miljø og bærekraft samt ISO 9001 på kvalitet. 

Hvilke aktiviteter/prosjekter jobbes det med i dag?

Havner er kritisk infrastruktur og må være i kontinuerlig endring for å sikre at man tilbyr de tjenester og behov som næringslivet og regionen har. Når vi ser et næringsliv i rask omstilling stilles det også krav til oss i havnene. Vi skal jobbe aktivt for å sikre at fornybare energikilder blir en del av fremtiden, vi ønsker å ta imot mer avfall fra skip og vil bidra til økt transport av gods via sjøveien. Sjøveien er miljøveien. Derfor ønsker vi velkommen til Havnekonferansen 2024 i Kristiansand den 22. august hvor fremtidens havner, nye næringer og infrastruktur blir satt på agendaen.