Vi må få fortgang i omstillingsprosessen dersom vi skal nå klimamålene for skipsfarten.
FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt en ambisjon om nullutslipp for internasjonal skipsfart i 2050, og 30 prosent reduksjon i 2030. I tillegg ble det i 2019 lansert en handlingsplan for grønn skipsfart i Norge. Her er ambisjonen å kutte utslippene med 50 prosent.
– Det betyr at vi ikke kan ha mer enn 1,6 millioner tonn med utslipp i 2030, mens det nå er på 3,8 millioner tonn. Det er fortsatt mulig å nå disse målene, men det blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som går, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig maritimt og hydrogenansvarlig i miljøstiftelsen ZERO.
Liv-Elisif Kalland
Fagansvarlig maritimt og hydrogenansvarlig i miljøstiftelsen ZERO
Trenger rammevilkår
Zero foreslår fire tiltak for å nå klimamålene: omsetningskrav, investeringsstøtte, differansekontrakter og klimakrav.
Omsetningskrav vil sikre en viss mengde biodrivstoff i bruk i Norge, altså mer miljøvennlig drivstoff. Det finnes imidlertid ikke nok bioressurser, så derfor er vi også nødt til å omstille skipsfarten. Dette kan man blant annet gjøre ved å utvide investeringsstøtten.
– Vi trenger bredere portefølje av støtteprogrammer som også inkluderer bunkringsenheter og annen type infrastruktur, sier Kalland.
Zero foreslår å bruke inntektene fra CO2-avgift og kvotesalg til å støtte investeringer i flåteomstillingen.
Et annet problem er at utslippsfri drivstoff er dyrere. Her kan det være nødvendig med differansekontrakter i en overgangsperiode. Ved en slik ordning vil staten ta noe av kostnaden og risikoen ved omlegging til nullutslipp.
– Vi trenger også krav og reguleringer for å drive frem omstillingen, for eksempel bruk av landstrøm ved norske havner og nullutslippskrav til fartøyskategorier som opererer på norsk sokkel.
Viktig å se helheten
Det er viktig å se politikken under ett. Alle tiltakene som er med på å dra i riktig retning vil skape en positiv synergi fordi det er med på å etablere infrastruktur som også andre vil kunne dra nytte av.
– Norge har en suksesshistorie med el-ferge-revolusjonen, og det startet med offentlige anskaffelser. Dette er et verktøy som staten kan bruke for å skape et marked, sier Kalland.
Også havnene er viktige i denne prosessen, både som energihub for landstrøm, og som transportknutepunkt.
Kalland mener at Norge har et særskilt ansvar for å gå foran i klimaomstillingen ettersom vi har høye utslipp på norsk sokkel. Som eksportør av både teknologi og energi, kan vi tjene på det på sikt.
– Ved å være en slags spydspiss og vise at det er mulig, skaper vi også rom for en mer ambisiøs klimapolitikk internasjonalt, avslutter Kalland.
Av Sissel Nilsen