Skip to main content
Home » Fremtidens havrom » Bruker selvkjørende fartøy for å kartlegge marine økosystemer
Sponset

Menneskelig aktivitet i norske fjord- og havområder påvirker marin flora og fauna, og myndighetene behøver solid kunnskap for å igangsette tiltak. For forskningsmiljøene er det imidlertid ressurskrevende å samle inn havdata. Derfor tar de nå i bruk innovative og mer kostnadseffektive overvåkingsmetoder.

Anita Evenset, avdelingsdirektør for Miljø i Akvaplan-niva, har følgende å si om menneskelige aktiviteter som virker inn på marine økosystemer:

– Det er den samlede effekten fra båtliv, fiskeri, akvakultur, energi og gruvedrift vi er bekymret for. Spesielt i kystnære strøk ser vi en betydelig belastning, og vi er bekymret for den samlede effekten fra ulike aktiviteter og menneskeskapte klimaendringer, forklarer hun.

Anita Evenset 

Avdelingsdirektør Miljø Akvaplan-niva 

Ikke for sent å gjøre noe

Evenset er glad for at det fra politisk hold er truffet mange vedtak om tiltak, ikke minst knyttet til utslipp av miljøgifter:

– Der har det kommet en del forbud som gjør at situasjonen er bedret, med tanke på miljøgifter. I tillegg til politisk vilje, er folkelig samfunnsengasjement viktig i miljøarbeid. Et godt eksempel er plastforsøpling, hvor befolkningen har engasjert seg. Vi forskere bidrar med kunnskap om hvordan ulike utslipp og næringsetableringer påvirker økosystemene. Vi dokumenterer mulige effekter og foreslår tiltak, enten det dreier seg om råd for utslippsrensing eller råd som fører til at skadelige kjemikalier erstattes av mer nedbrytbare substanser.

FAKTA

Akvaplan-niva er et uavhengig forskings- og rådgivningsinstitutt med spisskompetanse på hav og ferskvannsmiljø

Les mer på akvaplan.no

Merkantilt-akademisk samarbeid

Om den organiske belastningen fra akvakultur fra fôr-rester og avføring, forsikrer Evenset at den effekten er reversibel:

– Det vil si at økosystemene kan restitueres dersom belastningen fjernes. Forskningsmiljøene kan bidra med forslag til områder som er egnet for etablering av en akvakultur-lokalitet, med tanke på miljøbelastning. En kilde til bekymring er tilgang på areal i våre kyst- og havområder. En mer optimal utnyttelse av arealene, for eksempel ved at flere næringer opererer sammen i ett område, kan bidra til at vi ivaretar mer natur, mener avdelingsdirektøren.

– På Akvaplan-niva jobber vi for økt beskyttelse av viktige naturverdier og samarbeider tett med næringsaktører. Det er svært viktig at akademia og næringsliv jobber sammen for å løse utfordringene. Skal vi i forskningsmiljøene forstå utfordringene der ute, må vi tilegne oss kunnskap om hvordan ulike næringer opererer. Da oppnår vi best situasjonsforståelse og kan identifisere de beste løsningene.

Autonome forskningsfartøy

For å kunne vurdere effekter på marine økosystemer, fra klimaendringer og havnæringer, trenger forskerne store mengder data. Slike havdata er tradisjonelt blitt samlet inn med forskningsskip. Dette er imidlertid kostbare operasjoner, og datatilfanget blir ofte for spredt.

– Med begrensede midler får vi ofte bare utforsket et lite område før skipet må gjøre vendereis. Derfor har vi tatt i bruk autonome, altså selvkjørende, fartøy. Disse drives av naturlige krefter, som bølger og vind, er lite energikrevende, og innebærer minimalt utslipp av CO2. De fartøyene som kun opererer på overflaten, er ofte utstyrt med solcellepaneler, som gir energi til drift av instrumentene ombord.

– Vi bruker disse fartøyene til å samle inn data om det fysiske og biologiske miljøet i havet. Tidligere var sensorene store og energikrevende. Nå er de mindre og mer energieffektive, og fartøyene kan være ute på havet i månedsvis, og dekke store områder. Det gir oss en bedre forståelse av økosystemene og hvordan de påvirkes. De autonome farkostene vil aldri helt kunne erstatte forskningsskip, men de bidrar til økt dekningsgrad i rom og tid, forklarer Evenset.

– Utviklingen av kunstig intelligens gjør det også enklere å analysere de store datamengdene vi samler inn. I fremtiden er det sentralt at vi videreutvikler vår evne til å håndtere big data. Både myndigheter og næringsliv vil ha behov for solid havkunnskap i forbindelse med det grønne skiftet, avslutter hun.

Akvaplan Niva

Forskningsbaserte råd for bærekraftig hav, kyst og ferskvann

Av Jarle Petterson

Next article