– Flere aktører forsker nå på behandlingsmetodenes virkninger, et arbeide vi ønsker velkommen, sier Tommy Ole Olsen i Endeavour Management, og viser til nye rapporter i FHF-prosjektene «Optimalisering av avlusningsstrategier» og «LuseKontroll».
– Men den rangeringen av metodene etter prosentvis effekt som gjøres med forskjellige konklusjoner i disse dager, kan trekke i feil retning. Det gir ikke mening for oss å gjøre en slik rangering av teknologi alene, man må velge beste trade-off mellom effekt og velferd ut fra fiskens helsestatus og behov, miljøforholdene og hvordan teknologien faktisk blir brukt.
Stor variasjon innen teknologiene for det enkelte tiltak
– I vår rådgivning, og i driften av Fish Care Solutions, finner vi at de fleste metoder er i begge ender av skalaen for «godhet», noe som også skyldes bruk av innstillinger og organisering i tillegg til varierende layout innen hver metode, sier Olsen.
Det er ikke så enkelt at noen teknologi er generelt best eller mindre bra for fiskevelferd og avlusingseffekt.
– Vi opplever at samme teknologi kan ha svært forskjellig installasjon og varierende fartøy-layout, som gjør at de mekaniske systemene utsetter lakselusa og fisken for varierende fysisk eksponering. Fisken vil ha varierende helsestatus, behandlingshistorikk og andre egenskaper som påvirker resultatet. Miljøforhold som temperatur, strøm og vær, alger og så videre er også viktig for valget av tiltak og styrke.
– Når en velger innstillinger/doseringer, sikter en heller ikke mot prosenter. Det handler om å velge hva en skal gjøre for å komme til akseptabelt lusenivå etter behandling med minst mulig belastning på fiskevelferd. I så måte er resultatet høy avlusingsprosent når man kommer sent inn med behandling mot høye lusetall, og mindre avlusingsprosent når man kommer tidlig inn og kan gi mer skånsom behandling. Høy prosent kan like gjerne bety at tiltak er satt inn vel sent. Man kan velge styrke i behandlingen, spørsmålet er hva som passer best i oppdretterens strategi for fiskegruppen og fiskevelferden.
– Trengemetoden og -prosessen er også minst like viktig å evaluere. Den kan også variere med behandlingsmetode, og har betydning for hvor mye resmitte en har fra lakselus som ikke fanges på fartøy. Havforskningsinstituttet siteres i forskning.no på at «Både forskning og praksis viser at det ikke er selve avlusingen som er plagsom for laksen. Det er håndteringen som må til for å behandle den». Vi er enige i at trengning både skader fisk og avluser fisk i betydelig grad, men det gjør også behandlingsmetodene på forskjellige måter. En belastende trenging tillater ofte mer skånsomt tiltak etterpå, og vice versa. Trengetid og trengetetthet virker ikke likt. Vi må balansere trengning og behandling i en helhetlig vurdering.
Strategisk perspektiv
– Studiene av beste strategier om nylig er publisert er også meget spennende, men her er mye å gjøre ennå. Vi finner blant annet følgende elementer nyttige i oppdretternes strategier:
- Et perspektiv på hele vekstperioden for en laks i sjø, heller enn én behandling.
- Betrakte alle behandlinger fisk opplever i denne perioden som en portefølje av tiltak som kan optimaliseres:
- Mulige kombinasjoner av metoder i én behandling
- Kombinasjoner av forebyggende og korrektive tiltak
- Hvilken rekkefølge av tiltak og tiltakskriterier som benyttes
- Elementer som fastetid og sturetid, trengemetode mv som burde tilpasses metode
- Produksjonstilpasninger som påvirker mengden lakselus
- Mulig sortering av fisk og mer individuell tilpasning som kommer med helt nye muligheter etter maskinell skanning i merd
- Strategi handler om helhetlig tilnærming til mål som skal nås, også når det gjelder å gi fisken god velferd i sin levetid samtidig som mengden lakselus må håndteres. Her er mye å gjøre på veien mot beste effekt på fiskevelferd.
Av Tommy O. Olsen, Endeavour Management AS