Dersom norsk næringsliv fortsatt skal greie seg godt i en internasjonal konkurransesituasjon, trenger vi mange flere visjonære bedriftsledere som tør å satse på langsiktig kunnskapsutvikling, og som lykkes med kommersialisering fra forskning.
Norske bedrifter investerer for lite i forskning og utvikling.
Mulighetene ligger imidlertid klare for dem som ønsker å satse. En av de
framsynte bedriftslederne er Svein Knudtzon Waagbø i
Kristiansundsbedriften Møre Maritime. Han og kollegene har forstått at
livet under havoverflaten byr på mer enn fisk og reker. Om ikke altfor
lenge kan tang og tare komme til å bli en viktig ingrediens i maten vår,
i tillegg til å være et viktig råstoff for fôr, medisiner, gjødsel og
bioenergi. Tare har også potensial til å erstatte en rekke produkter som
er basert på fossilt råstoff og kan benyttes til karbonfangst. Men da
må vi vite hvordan vi høster denne ressursen, og det er nettopp dette
Møre Maritime pønsker på når de nå konstruerer egne båter som kan brukes
til innhøstingen. Og Waagbø er klokkeklar på betydningen av ny
kunnskap: «Jeg vil gå så langt som å si at vi ikke hadde eksistert i dag
uten satsing på forskning og innovasjon», sier han.
Tilsvarende kunnskapspionerer finner vi både i innlandet og langs kysten. Heldigvis har vi mange gode eksempler på store og små bedrifter som satser på forskningsbasert utvikling av selskapet og som vinner fram i sterk nasjonal og internasjonal konkurranse i markedet. Men vi trenger flere, og mulighetene er mange.
Legger til rette for nyvinninger
Gode offentlige finansieringsordninger er gjerne en forutsetning for teknologisk innovasjon. Det har vi mange eksempler på. Internett er for eksempel ikke en privat oppfinnelse. Men uten private entreprenører kommer man heller ikke langt. Derfor er samspillet mellom offentlig og privat sektor så viktig.
I Norge har vi gjennom mange år utviklet svært gode offentlige ordninger for å stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet. Forskningsrådet har flere programmer og utlysninger som retter seg direkte mot bedriftene eller forutsetter et partnerskap med bedrifter, og sammen med andre aktører i virkemiddelapparatet har vi et bredt tilbud som legger til rette for nyvinninger. Hvert år investerer Forskningsrådet rundt fem milliarder kroner for og i næringslivet. Mange bedrifter er flinke til å bruke ordningene, og norsk næringsliv ligger langt fremme når det gjelder innovative løsninger. For mange består den første etappen i å søke den såkalte Skattefunn-ordningen – en skattefradragsordning for FoU-tiltak. Noen satser på å videreutdanne egne ansatte i en av våre doktorgradsordninger, mens andre engasjerer seg enda sterkere gjennom et bredt samarbeid med eksterne forskningsinstitusjoner.
Hårete mål
Likevel har vi et godt stykke igjen før bedriftene er oppe på det nivået vi ønsker oss. Målet er ambisiøst – FoU-investeringene i næringslivet skal utgjøre to prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er fremdeles et mål som ligger et stykke fram i tid, men nåla har nå passert én prosent – omtrent like mye som vi investerer fra offentlig side. Vi må altså doble investeringene. Det er særlig i IKT-sektoren veksten har vært sterk, mens de mer tradisjonelle industrigrenene fremdeles har et stort potensial for vekst.
Så må vi bli flinkere til å ta forskningen i bruk. Det finnes mange eksempler på nye arbeidsplasser som resultat av samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter, men vi har dessverre også eksempler på at spennende løsninger er blitt liggende brakk eller har havnet utenlands. Visste du at GSM-teknologien – den som telefonen din er bygget på – er oppfunnet i Trondheim? Det er riktignok flere årsaker til at den ikke kom norske bedrifter til gode i pionerfasen, men det er et tankekors at vi ikke alltid evner å være først på ballen selv når muligheten er der.
Norge er et lite land med høye kostnader.
Vi vil ikke kunne være globalt konkurransedyktige uten evne og vilje til
å finne nye løsninger. Derfor må både bedrifter,
forskningsinstitusjoner og etater bli enda flinkere til å dyrke fram nye
kunnskapsprosjekter i et tett og kreativt samarbeid. Sammen vil vi
kunne skape det nye Norge.
Av John-Arne Røttingen, administrerende direktør for Norges forskningsråd