Elektrifisering og kort reisevei

Rana Gruber skal i løpet av fire år kutte alle karbonutslipp fra produksjonen av jernmalm. Gjennom å sette høyere klimamål forventer administrerende direktør Gunnar Moe å styrke konkurransekraften for fremtiden.

Fjellene rundt Mo i Rana er rike på jernmalm, en naturlig råvare som er avgjørende for bygging av den infrastrukturen vi trenger som samfunn. Samtidig sørger vannkraftverkene i Ranaelva for ren energi, og den strategiske plasseringen med kort vei til Europa bidrar til å redusere miljøavtrykket ytterligere. I sum gjør dette at Rana Gruber – Norges eneste jernmalmprodusent – sannsynligvis er den aktøren på verdensplan med lavest karbonutslipp per tonn produsert jernmalm, omtrent 40 prosent under gjennomsnittet i bransjen. Frem mot 2025 er ambisjonen å kutte alle karbonutslipp.

– Kundene krever mer og mer, og vi har mulighet til å få ned bransjens karbonavtrykk samtidig som vi styrker vår egen konkurransekraft. Derfor har vi bestemt oss for å kutte alle CO2-utslipp innen 2025, sier konsernsjef Gunnar Moe i Rana Gruber.

I dag er jernmalm fra gruvene rundt Mo i Rana innsatsfaktor i blant annet bygninger, elbiler, kjemisk industri og vannrensing.

Elektrifisering av maskiner og høyere jerninnhold

Utslippskuttene skal komme fra ulike, strategiske prosjekter. Blant annet skal maskinparken elektrifiseres, og utslippene knyttet til togtransport av jernmalm fra gruven til oppredningsverket skal elimineres.

– Markedet etterspør kombinasjonen kvalitet og bærekraft. Vi kan differensiere oss fra andre produsenter fordi vi hele tiden forbedrer oss selv og ideen om hva gruvedrift er. For eksempel bruker vi ikke kjemikalier i produksjonen, sier Moe.

Totalt er produksjonskapasiteten til Rana Gruber 1,8 millioner tonn jernmalmkonsentrat i året, hvor omtrent 90 prosent av dette er såkalt hematitt. Selskapet jobber nå for å heve jerninnholdet i sin hematitt-produksjon fra 62 til 65 prosent. Stålverkene trenger med det mindre jernmalm for å opprettholde produksjonen og kan kutte sine CO2-utslipp per tonn stål produsert.

Smartere togtransport

Nærhet til det europeiske markedet er noe de store jernmalmprodusentene i Australia, Brasil og Kina ikke kan kopiere. Det kidrar både til en miljømessig gevinst i transportleddet samt lavere kostnader.

Mens det er 35 kilometer med jernbane fra gruven på Ørtfjell ned til oppredningsverket ved kaia i Gullsmedvik og kun tre dagers seiling før produktene er fremme hos kunder i Europa, er de samme tallene for Australia og Brasil oppe i 1500 kilometer på tog og flere uker på sjøen.

I likhet med maskinparken ser Moe et stort potensial for ytterligere CO2-kutt i togtransporten, noe som enten kan komme fra en delvis elektrifisering av Nordlandsbanen eller hydrogendrevne tog.

– Ved en elektrifisering av jernbanen vil vi kunne produsere strøm når de fullastede togene kjører ned fra Ørtfjellgruven i Dunderlandsdalen til Mo i Rana, mens vognene er tomme på vei opp igjen, sier Moe.

En grønn industrihovedstad

Akkurat nå er Mo i Rana en av de mest spennende byene i Norge – drevet av sterke industrimiljøer, innovasjon og tilgangen til verdifulle råvarer og energi. I tillegg til Rana Gruber, rapporterer blant annet FREYR Battery og Celsa om vekst og mange nye arbeidsplasser.

Regjeringen har vedtatt å bygge en ny flyplass i kommunen innnen 2025, og kommunen sammen med lokalt næringsliv forbereder seg nå på flere innbyggere de neste årene.

– Vi ser et taktskifte i byen vår, hvor både nye og etablerte aktører satser kraftig for å være konkurransekraftige i fremtiden. Det spirer og gror overalt, og vi venter mange nye tilflyttere de neste årene, også nye kolleger til Rana Gruber, sier Moe.

Tekst: Rana Gruber