Home » Forskning og nyskapning » Jakter klimasvar i Arktis
Sponset

Hver høst drar Norsk Polarinstitutt på tokt til Framstredet, havområdet som ligger mellom Svalbard og Grønland. Det er på denne tiden av året at isen i Arktis er på årets minimumutbredelse, før den igjen legger på seg når været blir kjøligere utpå høsten. Det er også nå havet her er mest tilgjengelig å forske i.

Norges nye isgående forskningsskip FF «Kronprins Haakon» seilte i slutten av august til Framstredet for andre gang etter at skipet ble sjøsatt i fjor. Om bord var forskere på jakt etter klimasvar i et av klodens mest aktuelle havområder for klimastudier.

Forskningen som utføres i Framstredet er mer aktuell enn noen gang. I høst lanserte klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is, og den klare konklusjonen her er at hele jordkloden er påvirket av klimaendringen, fra dyphavet til høyfjellet. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Hav, is og snø er i ferd med å forandres dramatisk som følge av klimaendringer og fremover kan vi forvente at isbreer vil smelte, havet fortsetter å stige, økosystemer svekkes og verdifulle arter vil gå tapt. Det haster med å levere forskning for å øke kunnskap om klimaendringer, og som igjen kan bidra til tiltak for å dempe konsekvensene.

Nøkkelområde for klimaforskning

Framstredet blir regnet som et nøkkelområde for forskning på klima i Arktis. Framstredet er den eneste dype tilknytningen mellom Polhavet og resten av verdenshavene. Gjennom stredet passerer mange ulike typer vannmasser. I øst, i de øvre vannlagene, strømmer det varmt og salt vann nordover mot Polhavet. Denne vannmassen har sin opprinnelse i Atlanterhavet. I vest, nær kontinentalsokkelen til Grønland, finner man kaldt og lite saltholdig vann i overflaten. Denne vannmassen har sin opprinnelse i Polhavet og strømmer sørover.

Havisen krymper

Siden 2000 har ferskvannet i Polhavet økt samtidig som havisutbredelsen har minket og havet blitt varmere. Ferskvannet stammer fra de sibirske elvene og fra havis som er smeltet. Satellittmålinger viser at havisutbredelsen aldri har vært mindre på vinterstid siden målingene startet tidlig på 1980-tallet. Etter 2005 har det vært store tap av flerårsis i Polhavet.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Uløste klimagåter

De store klimatiske endringene trigger nysgjerrigheten og ikke minst samfunnsoppdraget til forskere.

– Fra før av vet vi at ferskvann flyter fra Polhavet og sørover, og at det kan påvirke havsirkulasjon i Nord-Atlanterhavet, som videre får konsekvenser for både været og klimaet ellers i Europa. Nå trenger vi fremover å vite mer om disse prosessene og hvordan de konkret påvirker naturen, sier havforsker Laura de Steur fra Norsk Polarinstitutt, som ledet høstens tokt til Framstredet.

Hoveddelen av forskningen under toktet inngikk i FreshARC-prosjektet. FreshARC skal undersøke hvordan hav- og klimaendringer påvirker transport av ferskvann og havis (som også er ferskvann) fra Polhavet til Nord-Atlanterhavet. Temaet er følgelig høyst aktuelt. I løpet av et år driver det forbi is i dette havområdet av varierende tykkelse, fra 10–50 centitmeter til skrugarder på opptil 40–50 meters tykkelse.

Forskerne i prosjektet skal undersøke hvor mye den totale mengden av ferskvann i havet og havis gjennom Framstredet har endret seg de siste tiårene.

– En teori er at de store endringene i Polhavet kan ha økt ferskvannstrømningen sørover. Samtidig er havisen i Polhavet både tynnere og mindre utbredt enn for få år siden, og det kan ha minket andelen av ferskvann fra havis, sier de Steur.

30 år lang tidsserie med havisdata

For å få tilgang til best mulig data benytter forskerne rigger med måleinstrumenter som Norsk Polarinstitutt har hatt plassert i Framstredet siden 1997 og som måler strømninger, saltinnhold og havistykkelse året rundt. Denne kombinasjonen av historiske data fra 1990-tallet og nyere data frem til nå, altså en cirka 30 år med havisdata, utgjør en unik tidsserie.

– I tidsserien vil vi kunne studere endringer, trender og variasjoner i eksporten av ferskvann og havis tre tiår tilbake, og få innsikt i hvordan klimaet har endret seg og påvirket havet, forklarer de Steur.

Målet er å lage bedre klimaprognoser

Forskerne benytter også en havmodell for å studere hvordan variasjonene er drevet frem av regionale endringer i hav og sirkulasjon i Polhavet. Men også andre aktuelle temaer ble undersøkt under 2019-toktet.

– Vi samlet inn data om havtemperatur av Atlanterhavsvann, mikroplast i havis, havforsuring og om hvalers leveområder.

Nå som toktet er overstått for i år, er forskerne i gang med å bearbeide og sammenligne dataene med lignende prøver fra andre steder i Arktis. Etter hvert publiseres resultatene i tidsskrifter og tilgjengeliggjøres for offentligheten. Målet er at forskningen skal øke forståelse av klima- og havendringer i Polhavet og Nord-Atlanterhavet.

– Kunnskap om klima- og havendringer i Polhavet og Nord-Atlanterhavet er viktig for å lage bedre klimaprognoser for framtiden, avslutter de Steur.

FF «Kronprins Haakon» eies av Norsk Polarinstitutt, drives av Havforskningsinstituttet og største bruker er UiT Norges arktiske universitet.

Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt

Neste artikkel