Home » Forskning og nyskapning » Du må være smartest for å være lykkelig som liten
havbruksnæringen

Du må være smartest for å være lykkelig som liten

Vegar Johansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean. Foto: Sintef Ocean

For å være et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden, er det bred enighet om at Norge må satse stort på forskning, innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. I havrommet gjør vi det allerede.

Få er bedre enn oss på olje og gass, fiskeri og havbruk, enten det gjelder teknologi, effektivitet, forvaltning eller bærekraft. Det har vært viktig for hverdagen din og min. De siste 50 årene har vi bygget verdens høyeste velferdsnivå på inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Før det, var fisken vår viktigste ressurs. Det er den i ferd med å bli igjen.

Vi var uten tvil heldige da naturressursene ble fordelt. Samtidig har vi forvaltet dem godt, og utviklet kunnskapen som har gitt oss produksjonsteknologi i verdensklasse. Havbruksnæringen er intet unntak. Den norske sjømatklyngen er i dag verdens sterkeste, med komplette verdikjeder innen havbruk, vi har verdens beste miljøregime for akvakultur, og verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer. Med gode priser på norsk oppdrettslaks, vil Norge for første gang i historien eksportere sjømat for over 100 milliarder kroner i år.

Men Norge er et lite land. Den kunnskapen som er utviklet og de innovasjonene som er skapt i Norge, er gjort av et ganske lite antall hoder. For oss er det derfor enda viktigere enn i andre, større land å sørge for at den beste kunnskapen alltid er så tilgjengelig som mulig for alle de som trenger den. Kunnskap er mest virkningsfull når den blir delt. Og om lille Norge skal hevde seg i konkurransen med andre kunnskapsnasjoner, må våre fremtidige verdiskapere være så kompetente som mulig.

Smartere og grønnere

Det offentlige virkemiddelapparatet er blitt mer næringsrettet. Også forskning som blir finansiert med offentlige penger må i dag være mer næringsrettet enn tidligere. Norge tar mål av seg til å bruke ny kunnskap til å hjelpe bedrifter med å produsere smartere og med mindre klimaavtrykk, og lage flere og grønnere jobber.

Universiteter og forskningsinstitutt utgjør, sammen med myndigheter og industri, det norske innovasjonssystemet. Trekantsamarbeidet har vært viktig for å oppnå politiske målsettinger på flere felt. Det har allerede gitt oss elektriske ferger som reduserer CO2-utslippene tilsvarende 150.000 personbiler årlig, takket være offentlige anbudskonkurranser til industri og forskning. Nå ser vi tilleggseffekter som nullutslippsfartøyer og autonome skip i flere næringer. Det helelektriske, førerløse containerskipet som kunstgjødselgiganten Yara nå bygger, skal erstatte 44.000 årlige trailertransporter mellom fabrikken i Porsgrunn til utskipingshavnene i Brevik og Larvik.

Fått øynene opp for gründerne

Forsknings- og innovasjonsmiljøer er blitt mer oppmerksomme på gründere og nye bedrifter. Én av grunnene til dette, er at gründere og startups sysler med de riktige idéene lenge før de blir til nye tjenester og produkter i industrien. En annen grunn, er at gründere og startups ofte gir oss nye og viktige leverandørbedrifter.

Leverandørbedriftene er allerede de viktigste driverne av utviklingen i havrommet. Det er de som etterspør ny kunnskap og som skaper flest nye arbeidsplasser. SINTEF Ocean har anslått at verdiskapingen hos maritime tjenesteleverandører alene vil passere 200 milliarder kroner i 2050. Maritim utstyrsnæring spås en årlig vekst på syv-åtte prosent. Sammen vil de blå utstyrs- og tjenesteleverandørene doble antall ansatte de neste tiårene.

Tilgang på kompetanse

Nye bedrifter oppstår i hele Norge. Et eksempel er Pharmaq, som produserer vaksiner til den globale akvakulturindustrien fra lille Overhalla lengst nord i Trøndelag. Tilgang til det ypperste av kompetanse innen fiskehelse og vaksineutvikling var en forutsetning for etableringen i kommunen som har mindre enn 4.000 innbyggere.

Vi vet altså ikke hvor de beste idéene oppstår, men uansett trenger de kompetanse for å bli mer enn idéer. Dette utfordrer våre forsknings- og innovasjonsmiljøer: Morgendagens kompetansebærere må finne balansen mellom å flytte forskningsfronten innenfor sine områder, og gjøre verdensledende kompetanse lett tilgjengelig for bedrifter og gründere rundt om i landet. Det er en krevende øvelse, men nødvendig for å forbli lykkelig som liten.

Av Vegar Johansen, adm.dir SINTEF Ocean

Neste artikkel