Home » Grønn & bærekraftig fremtid » En saktegående klimakrise
Generasjon plast

En saktegående klimakrise

Hans Olav Hygen
Hans Olav Hygen
Foto: Meterologisk institutt

Ingen grunn til å frykte dommedag i overskuelig fremtid i følge klimaforsker.

I Norge har det i løpet av det siste århundre, spesielt fra 80-tallet til i dag blitt opptil halvannen grad varmere. Globalt i samme periode har det blitt i underkant av én grad varmere. Effektene av dette har skapt fenomenet klimaangst verden over.

— Det høres kanskje ikke så mye ut med én grad økning over så lang tid, men effekten kan slå ut kraftigere enn du tror. For eksempel vil vi oppleve mer fordampning som gir kraftig nedbør enkelte steder, og at værmønsteret legger seg om som kan føre til tørke andre steder, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Selv om klimaendringene vil medføre enkelte effekter, mener Hygen at vi i Norden kan ta det med ro. Vi vil nemlig verken oppleve tropiske orkaner eller ekstrem tørke med det første.

Klimaflukt

— Om vi er nærsynte og ser på hva som skjer i Norge og Nord-Europa vil klimaet i all overskuelig fremtid være mer enn bra nok til å leve godt. Andre steder i verden vil oppleve større utfordringer, spesielt knyttet til klimaflukt. Om havnivået stiger med én meter i Bangladesh, må 20 millioner tett befolkede mennesker flytte på seg. Dette er også noe FNs klimapanel har estimert vil skje i løpet av det neste århundre. Om dette hadde skjedd i Norge ville det skapt enorm uro, det er det ingen tvil om.

— Kall det gjerne en saktegående krise. At været, klimaet og biologien endrer seg er kjent kunnskap. Dette har vi visst i over hundre år. Den reelle trusselen er hvordan mennesket og samfunnet henger sammen, og hvordan vi i fremtiden skal samarbeide for å kunne leve godt på planeten vår, tilføyer han.

I Norge blir det sakte, men sikkert både varmere og våtere. Da må vi i følge Hygen bygge en infrastruktur som kan tåle det fremtidige været på en bedre måte enn i dag.

Må jobbe sammen

— Om vi ikke bygger en infrastruktur som tåler mer regn, kan vi oppleve hyppige hendelser der veier faller sammen, eller at kjellere blir flommet ned. Jordbruket er også avhengig av riktig vær til riktig tid, og om denne rytmen brytes vil det bli vanskelig å dyrke i fremtiden.

— Med endringene i værbildet vil det bli tøffere i fremtiden, men det er mulig å løse dette om vi jobber godt sammen. Jeg tror personlig det ikke er nødvendig å tenke på krise-scenarioet ved å grave seg ned i bunkere ennå. Jeg tror vi heller må jobbe sammen for å skape og vedlikeholde et godt miljø slik at alle kan ha det bra, og nyte den fantastiske jorda vi har, avslutter Hygen.

Neste artikkel