I år må de 100 største selskapene rapportere inn energiforbruket sitt, og om få år: enda flere. Det, og de høye strømprisene, stiller strenge krav til energiøkonomisering i bygningsmassen, men det fins hjelp å få.
Energima-gruppen, bestående av 40 samarbeidende selskaper, er blant dem.
– Vi har mange kunder og samarbeidspartnere, og de fleste gårdeiere har fått med seg de skjerpede kravene til bærekraftsrapportering, men det er ikke alle som har laget planer og strategi for det ennå. På sikt skal alle norske virksomheter rapportere på bærekraft, så foreløpig er det de som er mest frempå som kontakter oss om dette, forteller Thomas Røberg, som er prosjektleder i Energima AS.
Thomas Røberg
Prosjektleder i Energima AS
– I tillegg til nye krav, skjer det stadig oftere at vi kontaktes av gårdeiere som opplever høye strømregninger eller konkrete feil på tekniske anlegg, men også når bygget, eller deler av bygget, skal rehabiliteres for nye leietagere. De har ofte hørt om rapporteringskravene, og vil vite hva som kan gjøres. Da tar jeg gjerne med meg Nils A. Lønningdal, som er daglig leder i Energima Analyse AS, på befaring. Sammen kartlegger vi energiflyten i bygget, gjør tilstandsvurderinger og utarbeider tiltaksliste i henhold til krav og ambisjon.
– Begynn med det enkle
– Sett fra et bærekraftsperspektiv kan det være lurt å begynne med tiltak som ikke nødvendigvis krever nye investeringer, men utnytter det man alt har på smartere vis, legger Nils til, og suppleres av Petter Eltvig, energirådgiver i Energima Overvåkning AS:
Petter Eltvig
Energirådgiver i Energima Overvåkning AS
– Vi kontaktes ofte for å foreta en gjennomgang av byggenes tekniske systemer, og ser at mange installasjoner kan driftes smartere. Ofte er det mye å spare på driftstiltak, men det er også god lønnsomhet i nye installasjoner, som varmegjenvinnere, solceller eller varmepumper, sier han.
– Ofte handler det om tiltak som ikke er så investeringsintensive, og som man kan komme i gang med fort. Da blir det også lettere å kartlegge øvrige behov.
De tre er tydelige på at inneklimaet er viktig.
– Eier man et næringsbygg, er man interessert i å leie det ut, og da må produktet svare til leietagernes forventninger. I lys av strømprisene og de skjerpede rapporteringskravene, er det ikke lenger rom for å ventilere og klimatisere på bakgrunn av erfaringer, men ut fra faktiske verdier, like ned til romnivå. Ellers risikerer man å «overklimatisere», tilføyer Nils.
Nils A. Lønningdal
Daglig leder i Energima Analyse AS
Thomas presiserer at leietagere stiller krav til luftmengder, temperatur og CO2. Det fordrer dokumentasjon, som også gir grunnlag for inneklimarapportering mot leietager.
– Under pandemien så vi et økt behov for dokumentasjon av temperatur, CO2 og øvrige inneklimaparametere. Ved å tallfeste kvaliteten på inneklimaet med sensorer, er det enklere å drifte byggene, med tanke på ventilasjon, varme og kjøling. Nye IT-systemer gir også mulighet for maskinlæring og prediksjon av leietagers inneklima og energiforbruk, forklarer Petter.
– På denne måten kan vi optimalisere inneklima og energibruk på romnivå, med minuttsoppløsning. Energibruk er oftest den største felleskostnaden og den største utslippsfaktoren for bygg i drift, det ligger dermed en stor felles oppside i å ha god kontroll og mulighet for å redusere denne, fortsetter han.
Venter på tilskuddsmuligheter
– Det fins i hovedsak tre tydelige incitamenter for å få i gang alt nå: regulatoriske drivere, markedsdrivere og økonomiske drivere. Leietagerne ønsker jo lave felleskostnader og et godt arbeidsmiljø, og vi ser at bankene gir bedre lånebetingelser til bærekraftige bygg. Det som egentlig mangler, er gode tilskuddsordninger for bygg og eiendomsbransjen, sier Nils.
– De beste løsningene får vi når vi involveres i forprosjektene, før alle premisser er lagt, slik at byggherren mer aktivt får være med på å velge tiltakene som passer bygget, økonomien og fremdriften. Det gir de beste løsningene, avslutter Thomas.
Av Jarle Petterson