Datateknologi blir sterkere for hver dag – og kan være med å knekke livets gåter.
Nard Schreurs
Leder for EHiN og direktør eHelse i IKT-Norge
Hvis man strekker ut DNA fra én celle, blir tråden omtrent to meter lang. Legger man all DNA fra en menneskekropp etter hverandre, kan man surre tråden 2,5 millioner ganger rundt kloden, skriver Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale i deres nye bok “Fremtidsmennesket”. Tall kan bli svimlende, og mengder vanskelig å forholde seg til.
Slike forhold kjenner vi fra universet og en rekke andre vitenskapelige felt. Innen helse har mengde data lenge vært oversiktlig og håndterbar – rett og slett fordi vi ikke har hatt gode nok systemer for å samle inn data om våre menneskelige kropper. Nå er vi raskt i ferd med å øke mengden med “helsedata” eksponentielt. Det er bra, fordi det gir oss anledning til å gi mer presise diagnoser og bedre behandling. Samtidig er det en risiko for at vi drukner i data – vi trenger altså systemer som kan gi disse dataene mening. Og der kan kunstig intelligens bidra mye.
Hva er helsedata?
La oss se litt på hva “helsedata” er. Vi befinner oss nemlig midt i en revolusjon. Tradisjonelt har helsedata bestått av kliniske data, hentet fra standard målinger og tester, supplert med data fra sykdomsperioder, slik som blodprøver og bilder. Det er innenfor disse rammene at vi nå ser store endringer. Bildeteknologi har økt enormt i presisjon og antall bilder, for eksempel. Men det er nesten umulig for menneskelige ressurser å følge med. Her kan mønstergjenkjenning og kunstig intelligens hjelpe til å oppdage “feil” i kroppen mye mer treffsikkert enn før.
Hvis man legger til alt med genetiske data, som utgjør en enorm og uoversiktlig mengde, blir det vanskelig å se hvordan mennesker med vanlig forskningsmetoder kan hente ut konklusjoner. I tillegg ser vi at stadig fler av våre daglige handlinger kan måles – hvor vi er, hva vi spiser og drikker, hvordan vi sover og døgnkontinuerlig pulsmåling. Hvis man ønsker – og det gjør vi – å sammenligne de tradisjonelle kliniske dataene med DNA-profiler og sanntidsmåling av våre liv, ja, da oppstår det et dataunivers vi trenger hjelp til å forstå.
Lærer av data
Kunstig intelligens er en teknologi som gir datasystemer mulighet til å lære av data. Som Store norske leksikon definerer, er kunstig intelligens “informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende fremstår som intelligent.”
Hvordan kan Norge, som et relativt lite men digitalt godt utviklet land, delta i denne nye teknologirevolusjonen? Og ikke minst, hvordan kan vi unngå at vi i sentrale deler av våre liv, som helse, er avhengig av andre land som håndterer andre samfunnsverdier enn vi i Norden.
I et innspill fra bransjeforeningen IKT-Norge til den nasjonale AI-strategien tidligere i år kommer det frem at kunstig intelligens beveger seg i det vanskelig knutepunktet mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, og denne kompleksiteten krever at man ser på rammebetingelsene i en større kontekst. Å ivareta personvern og rettssikkerhet er viktige prinsipper for anvendelsen av kunstig intelligens, og i den globale konkurransen kan dette bli et viktig fortrinn for oss i Norge.
Nordic Health 2030
Det er også viktig å engasjere flere av aktørene i gründermiljøer gjennom et rammeverk for KI-drevet innovasjon i offentlig sektor. Norge har god tradisjon for å utvikle verdensledende teknologier, og for å henge med i KI-revolusjonen er et godt samarbeid mellom de ulike samfunnsaktørene nødvendig. Det gjelder både helse og andre bruksområder for KI.
Det anerkjente Copenhagen Institute for Future Studies gjorde i 2019 et større arbeid rundt “Nordic Health 2030”. I dette arbeidet slår man fast at dagens helsesystemer ikke er bærekraftig – med en endrende demografi (flere eldre), økende kroniske sykdommer og stadig mer komplekse diagnoser og behandlingsløp vil dagens system kollapse. Vi trenger en annen organisering av helse for å beholde de grunnleggende verdiene vi har i våre nordiske samfunn i en digitalisert verden. Et datadrevet, mer proaktivt og forebyggende system er nødvendig, fastslår de 30 nordiske ekspertene som er med i studien.
Mer om dette og mye annet, på EHiN 2020, 10. og 11. november.
Av Nard Schreurs, leder for EHiN og direktør eHelse i IKT-Norge