Skip to main content
Home » Digitalisering » 6 spørsmål om skyen du aldri har turt å stille
cloud computing

6 spørsmål om skyen du aldri har turt å stille

Foto: Getty Images

Det «å være i skyen» er blitt et «must» i dag. Og som skyene på himmelen er de teknologiske mulighetene preget av evig bevegelse. Men skyen som fenomen er kommet for å bli, og det er vanskelig, om ikke umulig, for en moderne bedrift å ikke forholde seg til den nye teknologien. Her er svarene på seks spørsmål om skyen du kanskje aldri har turt å spørre om.

1. Hva er skytjenester?

Skytjenester, eller cloud computing, er datalagring, programvare og behandling av data på servere tilknyttet internett. Mye av dette bruker du allerede uten å tenke over det. Når du sender en e-post, deler et dokument, ser på film, hører på musikk eller spiller dataspill, er du høyst sannsynlig en bruker av skytjenester.

2. Hvorfor skytjenester?

Tradisjonelt har virksomheter hatt egne datasystemer internt. Det koster, både i investeringer og vedlikehold. Å gå i skyen er litt beslektet med å melde seg inn i et bilkollektiv: Mange deler den samme ressursen, og du betaler for det du bruker, eventuelt i form av et abonnement.

3. Software as a burger?

Når du begynner å stikke nesa di opp i skyen vil du oppdage at det finnes tre konseptuelle nivåer som har hver sin firebokstaversforkortelse:

– SaaS: Software as a Service. Du leier programvare etter behov og vanligvis som abonnent. Skyleverandøren drifter den underliggende infrastrukturen og sørger for vedlikehold og oppgraderinger. Bruker du Googles Gmail eller Office365 bruker du SaaS. Hvis dette handlet om å nyte en god burger blir det som å gå på en fin restaurant og få den servert.

– PaaS: Platform as a Service. Tjenester med et komplett miljø for utvikling, testing og levering på forespørsel, og som administrerer programvare. PaaS er lagd for å gjøre det enklere for utviklere å raskt bygge webprogrammer eller mobilapper uten å måtte bekymre seg om konfigurasjon eller administrasjon av den underliggende infrastrukturen av servere, lagring, nettverk og databaser som er nødvendige for utviklingen. Hvis dette var en burger, ringer du nærmeste burgersjappe og bestiller take-away. Du må altså gjøre noe av jobben selv, men produktet er ferdig og klart til å nytes.

– IaaS: Infrastructure as a Service. Dette er den mest grunnleggende kategorien. Her leier du IT-infrastruktur i form av servere og virtuelle maskiner, lagring, nettverk og operativsystemer. Hvis dette var en burger måtte du kjøpt alle ingrediensene og lagd den selv. Om det blir et godt måltid eller en katastrofe avhenger av dine talenter.

4. Hva er de ulike leveransemodellene?

Skytjenester deles også inn i leveransemodeller:

– Public Cloud, hvor leverandøren gjør tjenestene tilgjengelig for alle kunder.

– Private Cloud, hvor tjenestene er tilgjengelig kun for virksomheter som tjenestene skal gjelde for. Her vil sky-miljøet typisk dedikeres den enkelte kunde eller en definert kundegruppe. Dette åpner for spesifikke kundetilpasninger.

– Hybrid Cloud, en blanding av modellene over.

5. Hvorfor ikke skytjenester?

En av de viktigste grunnene til at ikke «alle» allerede er i skyen, er at IT-avdelingen er redd for jobbene sine. Og det er en rasjonell og reell bekymring. En viktig motivator for å gå i skyen er å øke mobilitet og fleksibilitet, og kutte kostnader. For IT betyr det at de mister makt og går fra å være utviklere til å være innkjøpere. Samtidig er det ikke alltid kostnadsmotivet slår til. Kjører man eksisterende løsninger som de er i skyen, er det lite å spare. Skal det lønne seg må man jobbe frem en helhetlig strategi for overgangen til skyen. Og da kommer vi til neste spørsmål:

6. Hvordan lage en skystrategi?

Her er en fin spørsmålsliste du kan starte med:

– Hva er våre KPIer?

– Hvordan kan vi styrke de ved å gå skyen?

– Hva er ulempene om vi går i skyen?

– Hvordan kan vi minimalisere effekten av ulempene?

– Hvilke organisatoriske og kulturelle endringer vil vi måtte forberede oss på?

– Hvilken forskjell blir det når systemer oppdateres en gang i kvartalet og ikke hvert tredje år?

– Hvilke eksterne hjelpere finnes som kan hjelpe oss med overgangen?

– Er vi forberedt på å tenke på leverandøren som en samarbeidspartner?

– Hvordan forholder vi oss til sikkerhet?

Spesielt dette med sikkerhet er det knyttet stor usikkerhet til, og mange «fake news» sirkulerer. Velger du en profesjonell leverandør får du antagelig også en leverandør som er langt mer oppdatert enn deg og dine kolleger på de siste sikkerhetsutfordringene. Sørg for å gå i dialog og få klarhet i hvilke policies de opererer med. Vit også at det som var en trussel i går antagelig er fikset i morgen.

Av Stine Fjell i faggruppen Cloud Computing i Den norske dataforening. Dataforeningen har mer enn 60 ulike faggrupper drevet av frivillige ildsjeler. Lær mer på dnd.no.

Next article