Koronaåret 2020 har for noen virksomheter vært kriseåret, mens det for andre har vært vekståret. For de aller fleste har det vært omstillingsåret, og omstillingen fortsetter inn i 2021.
Virkes medlemsundersøkelse viser at seks av ti virksomheter har tatt grep for å omstille seg. De hardest rammede virksomhetene finner vi blant annet i reiseliv, restaurant og servering og treningsbransjen.
I snitt har virksomheter som har gjort omstillingstiltak innenfor disse svært utsatte bransjene 13 prosent høyere aktivitetsnivå enn virksomheter i de samme bransjene som svarer at de ikke har tatt noen grep. Mange av disse har gjort smarte valg for å omstille seg. Mange har vært hardt rammet, og har i større grad vært presset til å innovere, men vi finner også de som i liten grad har vært rammet og likevel omstilt seg for å utnytte muligheter under pandemien.
Et eksempel på en imponerende omstilling så vi hos MS Donna, en sjømatgrossist som leverte til restaurantmarkedet. I mars 2020 forsvant hele markedet deres over natten, og de viste en imponerende evne til å endre på hele forretningsdriften sin på kort tid. Gjennom å levere til privatmarkedet gjennom Oda (tidligere Kolonial.no) og Dyrket.no klarte de å overleve under ekstreme forutsetninger. Virke hedret MS Donna gjennom prisen Årets omstiller. Den evnen til omstilling de viste står det respekt av, og det er bare ett eksempel.
Rekordfart på digitaliseringen
Det kryr også av eksempler på sjokkdigitalisering. Serveringsbransjen har knyttet seg til flere digitalleverandører både for bestilling av mat og drikkevarer i restauranter og barer, men også for takeaway. Digitaliseringen av offentlig sektor har skutt fart, med hjelp fra spesialister i konsulenthusene.
Varehandelen har gjennomgått en enorm digitalisering på kort tid. Netthandel i norske nettbutikker økte med over 30 prosent i 2020 sammenlignet med 2019. Det tilsvarer fire års vekst på ett år. Virksomhetene har lagt om både salg og markedsføring til nye plattformer. Et eksempel er klesbutikken Suser i Sivet som startet direktesending på Facebook for å vise frem siste kleskolleksjon i en koronastengt butikk. Transformeringen av betaling og logistikk rundt levering har også vært en tydelig endringstrend.
Norsk varehandel har alltid vært i endring. Mye av omstillingen i handelsnæringen i dag ligger i å utvikle forretningsmodeller som utnytter mulighetene som ligger i håndtering av store datamengder og endret adferd hos forbrukere. Store deler av handelen flyttes over til digitale plattformer, spillereglene endres og næringen blir mer utsatt for internasjonal konkurranse. Her har vi som samfunn et forbedringspotensiale når det gjelder å investere i forskning og utvikling på dette feltet.
Vi er tradisjonelt svært opptatt av industri, landbruk og fiskeri, men forsvinnende lite interessert i å forske på privat handels- og tjenestenæring, som det siste tiåret har stått for over halvparten av veksten i norsk bruttonasjonalprodukt, og som gir jobb til 1,3 millioner nordmenn.
Omstilling er den nye normalen
Mange av endringene knyttet til innovasjon og digitalisering vil bli varige. Et samarbeidsprosjekt mellom NHH, Virke og Handel og Kontor viser at ikke bare har innovasjon vært medisinen mot korona, men at innovasjonen som er gjort ikke har vært kortsiktig. Totalt svarer 72 prosent av lederne som har innovert under pandemien at de ser for seg at tiltakene som har blitt gjort vil være verdifulle også etter krisen.
Av Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke