Det er miljøvennlig å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt. Eksisterende bygg kan også ha en symbolsk verdi som er verdt å ta vare på. I Jevnaker sentrum skal Samfunnshuset stå en god stund til. Da er det viktig at bygget holder tempo i forhold til endrende krav til dagens arbeidsmiljø, tekniske løsninger og utvikling av sentrumsområdet.
Dette har Architectopia forholdt seg til etter at vi ble engasjert av Jevnaker Kommune for å utarbeide en mulighetsstudie for Samfunnshusets fremtidsbruk, og hvordan det kan tilrettelegges eventuelle endringer på kort og lang sikt. Studien omfatter blant annet forslag til ny intern organisasjon av arbeidsplasser, men også hvordan bygget kan transformeres på et meningsfylt nivå, der aktivering av takarealet gir det arealet Samfunnshuset står på tilbake til Jevnaker.
Samfunnshuset ble oppført i 1979, og inneholder byens viktigste administrative og sosiale funksjoner. Byggets arkitektur er av sin tid, med utvendig eksponert betong og glass, kombinert med beslag i bronse. Slike kommunale eiendommer finnes på mange steder overalt i Norge, men i dette tilfellet er situasjonen litt spesiell. Samfunnshuset er to etasjer høy og sprer seg ut i bystrukturen. Fasaden gir et utrykk som antyder at det ikke er et typisk rådhus med høye søyler og grandiose åpninger, men heller et upretensiøst, innadvendt bygg med sine lange betongelementer og stramme vinduer.
En tredje etasje
Det er tydelig at taket har blitt oversett i planleggingen av Samfunnshuset. Et av de fem berømte prinsippene den kjente arkitekten Le Corbusier brukte i sitt design var den arketypiske tankegangen at et modernistisk bygg bruker takterrasser for å minske arealet som bygningen opptok. Vi ser muligheter for at Samfunnshuset kan spille en ekstra rolle ved å åpne opp taket, og betrakte byen i et helt nytt perspektiv. Denne tredje etasjen kan virkelig integreres som en organisk del av bygulvet som inviterer hele samfunnet opp på taket.
Et felles trappetårn knytter sammen alle de tre nivåene og aktiviserer takarealet både for forbipasserende og besøkende. På denne måten inviterer trappetårnet opp til å utforske takhagen når man befinner seg i første etasje. Nøye utvalgt beplantning henter mange velkjente fordeler som grønne tak kan tilby, som redusering av støy, bedre reaksjon til UV-lys enn eksisterende asfalttekking og overvannshåndtering.
Bygget har to sentrale motiver som kun kan oppleves i sin helhet fra innsiden; et pyramide-atrium med et lite taklys i spissen og kommunestyresalen med en litt høyere himling enn resten av bygget. Begge disse elementene har potensiale for å få nytt liv ved oppgradering av taket og kan omformes som paviljonger som virkelig tilbyr innsyn til hjertet av Samfunnshuset.
Rehabilitering av dagens brannstasjon
På sørvest-siden av bygget er eksisterende brannstasjon lokalisert. Vognhallen er i dag underdimensjonert for dagens utstyrsbehov og det vil på sikt være nødvendig å etablere en ny brannstasjon. En så frekventert bygningsdel som vender mot «adkomsten» gjemmer enda mer fornuftig funksjon dersom det håndteres sammen med utearealet rundt seg som i dag er kun for parkering. Taket av brannstasjonen tar også en viktig del i aktiveringen av takarealet: Her er det muligheter til å tilrettelegge for sosiale soner som brukes av de som jobber i Samfunnshuset, samt omkringliggende kontorer og arbeidsplasser.
Det er alltid spennende å jobbe med mulighetsstudier i eksisterende bygg og Samfunnshuset er en usedvanlig viktig bygning i sentrum av Jevnaker. Derfor er det viktig å ta opp urban påvirkning av store endringer på et slikt bygg. Bygget må, hvis det skal stå lenge, være tilpasningsdyktig for å rette seg etter endringer i byen og samfunnet.
Byer er i stadig utvikling. Det er bærekraftig i henhold til miljø å forlenge levetiden til eksisterende bygninger, men også sosialt bærekraftig hvis bygget har en symbolsk verdi som vi mener Samfunnshuset i Jevnaker har. En måte å gi nytt liv til dette bygget er å ta i bruk uutnyttet takflate og gjøre det tilgjengelig for de ansatte og byens befolkning.