Ordførerne svarer: Slik tilrettelegger vi for vekst og utvikling i Trøndelag

Hvilke konkrete tiltak jobber kommunene med for å fremme vekst og uvtikling i Trøndelag? Vi har spurt Kristin Furunes Strømskag (H), ordfører i Frøya kommune, og Hallgeir Grøntvedt (Sp), ordfører i Ørland kommune.

Kristin Furunes Strømskag (H)

Ordfører, Frøya kommune

Hvordan ser du for deg at deres kommune vil utvikle seg de neste fem årene?

Vi har tro på et fortsatt sterkt og ekspanderende næringsliv knyttet til blå sektor. Frøya har unike naturgitte forutsetninger, liggende ytterst i havet, midt i Golfstrømmen. Varmt, næringsrikt hav har gitt oss grunnlaget for å bli en av Trøndelags største vekstkommuner de siste årene, både i verdiskaping og befolkningsvekst. Havbruksnæringa danner grunnlaget i samfunnet vårt og drar også med seg en stor underskog av underleverandører. Frøya har nettopp på dette grunnlaget blitt en ettertraktet tilflyttingskommune. Vi kan tilby kompetansearbeidsplasser, samtidig som du kan leve livet i rolige, naturskjønne omgivelser. Avgjørende for dette er forutsigbare og stabile rammevilkår, robust og tilstrekkelig krafttilgang og felles lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar for å ivareta rent hav. Ambisjonen er å ivareta vår posisjon som tyngdepunktet for den blånæringa i Norge, med høy verdiskapning og fortsatt sysselsettingsvekst.

Hvilke konkrete tiltak jobber dere med for å fremme næringsvekst og skape arbeidsmuligheter i deres kommune?

Frøya kommune er involvert i flere spennende prosjekter, og vi ønsker å videreutvikle. Frøya som praksisfeltet for testing av nye initiativ. Vi har blant annet satt av testareal i sjø for forskning og utvikling og jobber aktivt med tilrettelegging av næringsarealer. I det arbeidet jobber vi blant annet med utvikling av fiskerihavn og tilstøtende næringsareal. Mangel på strøm og usikkerhet rundt annen infrastruktur kan ikke begrense utviklingen. Alternative kilder til energi – vind-, sol- og bølgekraft må det satses på for å kunne dekke morgendagens energibehov. Vi har gjennomført en grundig energikartlegging som vi kan bruke i det videre arbeidet med tilgang på energi. Kompetanse er også viktig. Den videregående skolen har et studietilbud som er anpasset det lokale næringslivet, spesielt innen blå sektor. Det er avgjørende at man har tett dialog mellom skole og næringsliv. Behovet for høyere utdanning er sentralt og desentraliserte studietilbud har vist seg avgjørende for å utdanne, rekruttere og beholde etterspurt arbeidskraft. Frøya kommune verdsetter samarbeid og ser at det som er viktig for de små er også viktig for de store. Og vise versa. Vi jobber godt sammen med fiskarlag, næringsaktører, frivilligheten og aktører utenfor egen kommune. Ønsker å fremheve samarbeidet med Hitra kommune. Vi outsourcer noen tjenester, blant annet førstelinjetjeneste og søknader til kommunens næringsfond, så samarbeidet med Blått Kompetansesenter er av stor betydning.

Hvordan jobber dere spesifikt med bærekraftig vekst i deres kommune?

Vi er opptatt av forsvarlig vekst og har kontinuerlig avveininger mellom bruk og vern i arealforvaltning. Vi ønsker å satse på sirkulære næringsområder og skjønner at industriell symbiose er for fremtiden. Det er viktig for oss å ha gode prosesser og god involvering med innbyggere og aktører. Vi jobber og lærer stadig om det å forvalte bærekraftig.

Hallgeir Grøntvedt (Sp)

Ordfører, Ørland kommune

Hvordan ser du for deg at deres kommune vil utvikle seg de neste fem årene?

Ørland kommune er en kommune i vekst, og det håper og tror vi fortsetter de neste årene framover. Med utstrakt kystlinje og med mye av bebyggelsen i nær tilknytning til sjø, store landbruksarealer, flere viktige kulturmiljø og naturområder, samt vekst i både befolkning og næringsliv, har Ørland stort arealpress i deler av kommunen. Forsvaret er en viktig aktør med tanke på arealdisponering. Som i mange andre kommuner forventes det i årene framover en stor økning i antall eldre og en nedgang i antall barn og unge. Samtidig gjør tilflytting og vekst i sysselsetting tallene usikre, spesielt for antall barn og unge. Eldrebølgen kan føre til at det blir flere som er syke og har behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig ser vi at eldre i dag generelt sett er friskere og mer funksjonsdyktige enn tidligere.

Det er utarbeidet tre satsingsområder som viser hva kommunen ønsker å satse på de kommende 12 årene. Hvert av satsingsområdene består av tre mål med tilhørende strategier:

1. Ørland snakker sammen!

2. Ørland skaper livsglede!

3. Ørland utvikler mangfold!

Ørland er preget av mangfold, i næring, kultur og landskap, bosteder og i den frivillige sektoren. Det er dette mangfoldet som skaper muligheter for videreutvikling av Ørlandssamfunnet.

«Vi er optimistiske og gleder oss til å utvikle Ørland sammen med innbyggerne og næringsaktørene våre!»

Hvilke konkrete tiltak jobber dere med for å fremme næringsvekst og skape arbeidsmuligheter i deres kommune?

Av konkrete tiltak, jobber vi i dag med en arealplan som skal legge til rette for næringsareal. Ørland skal videreutvikle mangfoldig næringsliv på ulike steder i kommunen, ut ifra næringens art. Både store og små, internasjonale og lokale bedrifter, landbruk og blå næring skal kunne utvikle seg. Ørland satser på kompetanseutvikling, innovasjon, produktivitet og arbeidsdeltakelse for alle. Ørland er stolt av sin unike natur- og kulturarv. Det er en ressurs vi skal ivareta, gjøre tilgjengelig og vise frem.

Hvordan jobber dere spesifikt med bærekraftig vekst i deres kommune?

Ørland kommune har et mål om å være klimanøytral innen 2034. Ørland ønsker å gå foran som et godt eksempel på hvordan klimanøytralitet kan nås i en distriktskommune. Sentralt i dette arbeidet er utforsking av innovative måter å jobbe med klimanøytralitet på ut fra de rammene en kyst- og distriktskommune har. Samarbeid med næringsliv, Forsvaret og forskningsmiljøet vil være særdeles viktig. Det samme gjelder utarbeiding av et godt kunnskapsgrunnlag og kompetanseutvikling både innenfor og utenfor kommunens organisasjon.

Forsvaret, sjøfart og næringsliv kan neppe kuttes helt. I tillegg er og vil kommunen være preget av spredt bosetting og næringslokalisering. Dette medfører behov for privat mobilitet også i fremtiden. På samme tid har Ørland mange muligheter, nettopp fordi vi er en kyst- og distriktskommune. For eksempel gjennom samarbeid med de mange innovative kreftene innen Forsvaret, næringslivet, landbruket og samfunnet for øvrig, samt gjennom å iverksette løsninger for energieffektivisering, forskning på bruk av solenergi og naturbasert karbonfangst. Ørland ønsker å gå foran som et godt eksempel på hvordan klimanøytralitet kan nås i en distriktskommune. Sentralt i dette arbeidet er utforsking av innovative måter å jobbe med klimanøytralitet på ut fra de rammene en kyst- og distriktskommune har. Samarbeid med næringsliv, Forsvaret og forskningsmiljøet vil være særdeles viktig. Det samme gjelder utarbeiding av et godt kunnskapsgrunnlag og kompetanseutvikling både innenfor og utenfor kommunens organisasjon.