Nye løsninger for sameksistens til havs

Norge er en stor havnasjon med ambisjon om å utvikle bærekraftige havnæringer for å ivareta både miljø og verdiskaping. Næringsaktiviteten er forventet å øke framover, spesielt i kystsonen. For å minske konflikt, er det viktig å styrke sameksistensen mellom havnæringene.

Konfliktene kan øke når nye næringer, som havvind, skal benytte samme areal som eksisterende næringer. I en tid hvor næringene og havmiljøet endrer seg raskt, er det viktigere enn noen gang å identifisere innovative og framtidsrettede tiltak for sameksistens. Lavere konfliktnivå vil gi høyere verdiskaping.

Harmonisk sameksistens

I samarbeid med Menon Economics og SINTEF Ocean, har Senter for hav og Arktis utarbeidet en rapport som presenterer fire forslag for å styrke sameksistensen hos havnæringene. Sentrale havnæringsaktører har vært involvert i prosjektet. Rapporten, som ble lansert i dag, peker på konkrete tiltak som kan bidra til harmonisk sameksistens i en framtid preget av flere aktører og mer aktivitet i havrommet. Det handler om løsninger for åpen og dynamisk datadeling, behovet for en nasjonal kystsoneplan, samhandling i marine næringsparker og å skape felles prinsipper for bærekraftige havnæringer. Senter for hav og Arktis mener løsningene kan gjennomføres enkeltvis, men vil være mer kraftfulle hvis flere av dem iverksettes.

Dette er de fire løsningsforslagene:

• Åpen og dynamisk datadeling: Norge er verdensledende innen datainnsamling fra havet. Likevel er det fortsatt mye vi ikke vet om livet under vann, og det vi vet er gjerne ikke systematisert eller lett tilgjengelig. Rapporten foreslår en plattform som sammenstiller data om areal, næringsvirksomhet, utslipp, økosystemer og geologiske og fysiske forhold i havet. Den bør bygge på en eksisterende løsning og må være tilgjengelig, tilrettelegge for analyser, og oppfordre og tilrettelegge for innrapportering og bruk. Dette vil også gi nye muligheter for dynamisk forvaltning basert på sanntidsdata.
  
  
• Nasjonal kystsoneplan: Kystsonen forvaltes i dag av den enkelte kommune, med hjemmel i plan- og bygningsloven. En nasjonal kystsoneplan vil gi muligheter for koordinert forvaltning av våre kystnære havområder, hvor man ser næringsaktivitet og økosystemer langs hele norskekysten under ett. Samtidig må lokale hensyn ivaretas.
  
  
• Marine næringsparker: På sikt vil det bli større rift om de mest attraktive områdene. Marine næringsparker kan bidra til å utnytte knappe arealressurser ved at flere aktører og næringer går sammen om å skape løsninger for samlokalisering. Det kan også bedre samarbeidet mellom aktører om bærekraft, logistikk og infrastruktur, søk og redning, forskning og utvikling, og avlaste andre havområder. En slik løsning fordrer at staten går inn med midler i et pilotprosjekt. Marine næringsparker vil åpne nye muligheter for samhandling til havs.
  
  
• Felles prinsipper for bærekraftige havnæringer: De fleste aktørene i havrommet følger opp sitt ansvar i prosesser mot andre aktører, men ofte begrenser det seg til å operere innenfor rammene som er gitt gjennom reguleringer og forvaltningsplaner. Flere etterlyser spilleregler utenfor det som gis av loven. Rapporten foreslår at bredden av havnæringer skal komme sammen for å finne felles prinsipper eksempelvis for hvordan man inkluderer andre aktører når man etablerer ny aktivitet, eller hvordan man rapporterer på bærekraft. Et slikt rammeverk for rene og rike hav vil gjøre det enklere for næringer og enkeltaktører å operasjonalisere bærekraft, samtidig som det styrker tilliten og dialogen.
  

Av Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for hav og Arktis og Therese Rist, rådgiver ved Senter for hav og Arktis