For noen år siden var det mye støy, uro og misnøye i Karasjok kommune fordi kommunen ikke klarte å levere tjenester som var gode nok. Gjennom et endrings- og omstillingsprosjekt jobber de nå for å komme kvalitetsmessig på høyden.
– Kontrollen med økonomien var for dårlig og det var mange avvik som måtte lukkes både innenfor helse-, oppvekst-, og teknisk sektor. Vi fikk også pålegg fra Fylkesmannen om diverse avvik som måtte utbedres. På bakgrunn av situasjonen erkjente vi at noe måtte gjøres og at hele kommunen måtte saumfares for å skape en bedre kommune, forklarer Svein Atle Somby som er ordfører i Karasjok.
Svein Atle Somby
Ordfører, Karasjok kommune
Fremtidens Karasjok
Løsningen for Karasjok ble å etablere et åtteårig endrings- og utviklingsprosjekt. Prosjektet, som har fått navnet «Fremtidens Karasjok», skal bidra til varig endring i Karasjok kommune, slik at kommunen blir bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag på vegne av befolkningen.
– Politikerne begynte å snakke om nødvendigheten av et slikt prosjekt allerede i 2016, men det ble først igangsatt i 2019. Før prosjektstart har det imidlertid blitt gjennomført et forprosjekt der det ble avdekt at Karasjok kommune har betydelige utfordringer på de fleste områder og nivå i organisasjonen, sier Marit Meløy som er prosjektleder for Fremtidens Karasjok.
I det første prosjekttrinnet, som heter BASIS, skal de jobbe med å styrke kommuneøkonomien, de grunnleggende funksjonene i kommunen, samt sørge for god økonomistyring. Prosjektet skal også bidra til at saksbehandlingen blir god og tiltak som sikrer innbyggerne en tjenestekvalitet som samstemmer med gjeldene lovkrav.
– Denne prosjektfasen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Fylkesmannen i Troms og Finnmark, og de grep vi tar her blir selve fundamentet for hele prosjektet, fortsetter Meløy.
Målet er en kommune i utvikling
Det første trinnet vil sannsynligvis være ferdig i 2022. Deretter starter trinn to som heter NY GIV og skal bygge videre på det rammeverket som trinn en har avstedkommet. Da skal kommunen ha større grad av utviklingsfokus. Da skal kommunen være i stand til å ha et større fokus på samfunnsutvikling og være i bedre i stand til å være en aktør innen næringsutvikling enn den har vært i stand til per i dag. I tredje trinn, kalt BESTE PRAKSIS, skal kommunen ta enda et steg og arbeide med innovasjon og samskaping.
– Det er mye å gripe fatt i for vi har etterslep på kommunale bygninger også, for det har over tid vært underinvestert i kommunens fysiske infrastruktur. Vi har en skole og et helsesenter som ikke er i henhold til dagens standard. Byggene er så gamle at det ikke er tilstrekkelig å bare pusse dem opp litt. Dette innebærer at Karasjok kommune har et stort økonomisk omstillingsbehov. Vi skal vri pengebruken fra å bruke altfor mye på drift, til å ha midler til å investere og bygge fremtidens Karasjok, sier Meløy.
Marit Meløy
Prosjektleder for Fremtidens Karasjok
Fire satsningsområder
Grovt sett er prosjektet delt i fire:
- Økonomi og styring
- Helse og omsorg
- Oppvekst
- Teknisk
Innenfor hvert område går man helt inn i kjernen og ser hvordan oppgavene i de ulike sektorene kan løses på en bedre og mer effektiv måte. Det har medført administrativ omorganisering og mye arbeid på organisasjonsnivå.
– Nå jobber vi svært aktivt med å finne måter å jobbe på som gjør at vi kan bruke ressursene mer effektivt og på en mer fornuftig måte. Blant annet skal vi ha enda mer fokus på hver og en som jobber her. Vi har mange flinke medarbeidere, men vi har ikke vært flinke nok til å nyttiggjøre oss deres kompetanse. Sammen med medarbeiderne våre skal vi arbeide for å gi befolkningen bedre tjenester.
En offensiv kommune
Ordførerens drøm er at Karasjok kommune blir mer offensiv og at de blir en kvalitetskommune hvor ting er i orden.
– Når vi har rutiner og alt det grunnleggende på plass kan vi utvikle kommunen videre slik at den blir slik vi ønsker. Jeg er også opptatt av at vi er en samisk kommune, og ønsker at Karasjok tar rollen som et fyrtårn for samisk språk og kultur. Vi har også et stort behov for fagpersonell, helst samisktalende, men vi vil også legge til rette slik at fagpersonell kan lære samisk og jobbe her, avslutter han.
Av Tom Backe