Mot et utslippsfritt forbrenningsanlegg

Om planene om CO2-fangst lykkes, vil Tromsø kunne levere klimanøytral sluttbehandling av restavfall og varmeenergi til byens innbyggere allerede i 2030.

Siden 2016 har det pågått en grønn omstilling av energisystemet i Tromsø. Overskuddsvarme fra forbrenningsanlegget på Skattøra, tilsvarende energien fra en stor vindmøllepark, varmer nå opp hundrevis av bygg på Tromsøya. Totalt tilsvarer dette oppvarmingsbehovet til 30 000 leiligheter. Dette har medført at elektrisitet som tidligere ble brukt til oppvarming, nå har blitt frigjort til andre formål.

Slik har tromsøværinger spart naturen for betydelige inngrep, og gitt rom i strømnettet til eksempelvis elektrifiseringen av transportsektoren. Fjernvarmen forsynes stabilt gjennom hele året, uavhengig av vær og vind, og dette gjør den viktig for energisikkerheten i området.

Fjernvarmesystem

Fjernvarme er et system hvor varmt vann anlegg distribueres gjennom et nettverk av rør til oppvarming og tappevann i bygg. Bygg som har vannbårne varmesystemer, kan benytte denne varmen ved å koble seg til fjernvarmesystemet. Når mange bygg benytter fjernvarme vil elektrisitetsbehovet i området reduseres, og kraft blir tilgjengelig til andre formål.

Gjennom forbrenning av restavfall som ikke egner seg til materialgjenvinning, blir farlige kjemikalier destruert og røykgassen renses videre i flere trinn før den slippes ut gjennom en 60 meter høy skorstein. Samtidig er dette kommunens største punktutslipp av CO2, og vil fra 2025 slippe ut om lag 60 000 tonn fossilt CO2 pr år.

– Nå jobber Kvitebjørn Varme intensivt med planene om å etablere CO2-fangst på anlegget. Hvis vi lykkes, vil vi kunne levere karbonnøytral sluttbehandling av restavfall og varmeenergi til Tromsø sier Frank Mathillas, daglig leder i Kvitebjørn Varme. Han opplyser at Kvitebjørn Varme sitt CCS-anlegg også blir viktig for at både Tromsø kommune og morselskapet SAREN Energy oppnår sine klimamål. 

Vil bygge karbonfangstanlegg

Konseptet kalles for “carbon capture and storage” (CCS), noe som kan oversettes til “karbonfangst- og lagring” på norsk. CO2 fra industrielle kilder, som kraftverk og fabrikker, renses ut av gassen og blir deretter transportert og oppbevart permanent i geologiske formasjoner – noe som bidrar til å redusere mengden CO2 i atmosfæren.

– CO2 skal renses ut fra røykgassen, komprimeres og skipes direkte ut til permanent geologisk lagring på norsk sokkel. Dette kan eliminere over 110 000 tonn CO2 fra Tromsø, siden man også fjerner biogent CO2 i røykgassen, noe som er mer enn det totale utslippet fra all veitrafikk i kommunen, sier Charlotte Tiller engasjert. Hun er prosjektleder i karbonfangstprosjektet hos Kvitebjørn Varme.

–  Etter at FNs klimapanel annonserte at storskala og rask utrulling av CCS er nødvendig for å nå klimamålene, har feltet fått svært høyt momentum i EU, USA og Norge på kort tid. Den teknologiske og kommersielle modningen har skutt fart, og mange CO2-lagre er under planlegging og etablering. Det som for noen få år siden ble ansett for en fjern utopi begynner nå å materialisere seg i den vestlige verden som en helt reell respons på klimakrisen, legger hun til, og opplyser at det er høy aktivitet for å få etablert et rammeverk som gir insentiver til effektiv utrulling av CCS i både EU og Norge .

– Bransjen forventer å få signaler om norske virkemidler allerede til høsten, presiserer Tiller.

Climit: – Innovativt prosjekt

I 2022 ble det kjøpt en nærliggende tomt ved sjøen for å huse karbonfangsanlegget og etablere kai for utskipning av CO2. I år har innsatsen ytterligere blitt intensivert gjennom delprosjekter til åtte millioner kroner, med støtte til mulighetsstudiet fra CLIMIT og til en energistudie fra Tromsø kommune.

– CLIMIT støtter Kvitebjørn Varme sitt mulighetsstudium fordi prosjektet har til hensikt å ta ned risiko og dermed kostnader ved CCS-etablering. Vi mener prosjektet er innovativt og vil bidra til ringvirkninger for Nord-Norge og gjennom kunnskapsformidling i KAN-nettverket. Prosjektet viser lovende resultater og er viktig for å avdekke utfordringer og muligheter i det arktiske miljø, sier CLIMIT.

For Tromsø kommune sin del, var det den bærekraftige sluttbehandlingen av restavfall, som var en av de utslagsgivende årsakene til at de valgte å støtte CCS-prosjektet.

– CCS hos KVAS vil kunne gi en bærekraftig sluttbehandling av restavfall for store deler av Nord-Norge, og samtidig gi energi til fjernvarmesystemet. Kraft er en forutsetning for både CCS og de fleste andre klimatiltak, og det er viktig at etableringen bidrar positivt inn i Tromsøs framtidige energiforsyning, på veien mot lavutslippssamfunnet. Derfor har Tromsø kommune valgt å støtte dette viktige prosjektet med midler fra kommunens fremtids- og næringsfond, sier Tromsø kommune.

Bare begynnelsen

Samtidig er dette bare en del av morselskapet SAREN Energy sin plan om å fange og lagre 300 000 tonn CO2 på lengre sikt. Totalt eier de tre forbrenningsanlegg og eierne ønsker CCS på dem alle, hvor CO2-fangstprosjektet til Kvitebjørn Varme vil fungere som en veiviser for tilsvarende etableringer på de andre anleggene.   

Etableringen av CCS på anlegget i Tromsø passer godt inn i den etablerte kjernevirksomheten og samfunnsfunksjonen som Kvitebjørn Varme allerede har- nemlig å destruere avfall som ikke egner seg til materialgjenvinning, rense og fjerne uønskede stoffer fra røykgassen og avlaste kraftnettet gjennom stabil fjernvarme.

Lagrer sommerens varme for vinteren

Er det mulig å lagre sommerens overskuddsvarme fra et forbrenningsanlegg i et land hvor behovet for varme er størst om vinteren? Med ny teknologi kan Kvitebjørn Varme bli verdens første anlegg som lagrer varme til bruk når behovet er størst.

– Selv om det brennes avfall året rundt, er behovet for varme sesongavhengig, noe som spesielt gjelder i de kaldeste periodene, forteller daglig leder i Kvitebjørn Varme, Frank Mathillas.

Nå er selskapet, takket være betydelig støtte fra Enova og samarbeid med Ruden Energy, i ferd med å bli det første med et anlegg som kan lagre overskuddsvarmen fra avfallsforbrenning om sommeren for bruk om vinteren. Dette gjøres ved å lagre varme i berggrunnen 300 meter under forbrenningsanlegget, og har store positive samfunnseffekter ved at varmen fra sommeren kan brukes spesifikt til å avlaste i høylasttimer da både Fjernvarmenett og strømnett er under stor belastning.

Som et batteri i bakken

–Varmt vann fra forbrenningsprosessen sirkuleres gjennom borehull i berggrunnen, og varmen blir lagret i bakken. Om vinteren kan den lagrede varmen hentes ut igjen, noe som reduserer behovet for elektrisitet til fjernvarmenettet tilsvarende 10-20 GWh årlig, opplyser Mathillas.

For å få god sirkulasjon mellom brønnene har Ruden tilpasset teknologi fra oljebransjen. Ved å åpne opp sprekker mellom brønnene hvor varmen lagres, skapes det et stort nettverk for effektiv varmeoverføring. Teknologien trenger nesten ingen plass på overflaten, bruker få materialer og ingen kjemikalier.

– Kun berggrunn, litt stål og en solid pumpe er hovedingrediensene i denne teknologien, noe som gjør at den enkelt kan tilpasses ved å bore dypere eller plassere brønnene lenger fra hverandre, legger Eivind Bastesen fra Ruden Energy til og forteller at varmelagringen vil begynne allerede denne sommeren.

Av Kristian Mendoza