Statkraft er en viktig brikke i satsingen på det grønne skiftet og fortsatt vekst i Nord-Norge. Med oppgradering av Nedre og Øvre Røssåga kraftverk alene, er produksjonen økt med 210 GWh i året.
– Statkraft har ansvaret for drift, overvåking og vedlikehold av kraftverk i hele landsdelen, fra Røssåga-anleggene i sør, til vindmølleparken i Kjøllefjord, forteller Marianne Fineide, kraftverkssjef i kraftverksgruppe Rana.
– Ranagruppen består av åtte kraftverk, der Røssåga og Rana er de største, og henter vann fra Hattfjelldal til Saltfjellet. Anleggene er store, og det følger med en del industrihistorie, inkludert Norsk jernverk og aluminiumsverket i Mosjøen, sier hun.
Marianne Fineide
Kraftverksjef, Kraftverksgruppe Rana
Kraftig produksjonsøkning
– Siden 2011 har vi rustet opp kapasiteten, men den virkelig store økningen ser vi i Røssåga, der vi har investert i kilometer av nye tunneler, som fører mer vann til og fra turbinene, på en mer effektiv måte. Virkningsgraden her er økt med 12-13 prosent, som gir en effekt på 350 MW, og vi regner med å øke med 210 GWh i året. Kraftoverskuddet i nord gir lavere priser her, og det frister mange virksomheter til å etablere seg nordpå.
– Her bør det nevnes at vi har inngått en intensjonsavtale med Celsa og Mo industripark om etablering av en fabrikk for grønt hydrogen, som vil fjerne 60 000 tonn i årlige CO2-utslipp fra Celsas verk.
I alt utgjør Statkraft i Nord-Norge vel 150 årsverk. Marianne forteller at de har god søkning til ledige stillinger, og at Statkraft fortsatt vil være en attraktiv arbeidsgiver.
Ruster opp
Tore Bjørnå-Hårvik er produksjonssjef, og forteller at Statkraft fortløpende arbeider med å optimalisere produksjonen.
– Vi ser hele tiden etter nye måter å utnytte ressursene bedre på, så når vi starter nye prosjekter prøver vi å finne ut om det er mulig å bytte turbinhjul eller gjøre noe med vannveiene for å hente ut større effekt, redusere tap eller øke virkningsgraden, forklarer han.
Tore Bjørnå-Hårvik
Produksjonssjef
– I Statkraft Nord-Norge snakker vi om 3 000 MW og tolv TWh, som svarer til rundt ti prosent av landets samlede produksjon, og halvparten i regionen. De beste lokasjonene for vannkraft er utviklet, så stor utbygging av ny vannkraft er det vanskelig å se for seg. Likevel kan det gjøres gode grep, som i Nedre Røssåga, med realisering av mye kraft, med en opprustning og utvidelse, sier han.
– Produksjonen av kraft må til enhver tid være i balanse med forbruket. Statnett har mekanismer med ulike systemtjenester for å regulere strømforsyningen, og sånn sett er vannkraftens fleksibilitet ganske unik.
Bærebjelke
– I høst var det mye snakk om fyllingsgraden i vannmagasinene, men i beredskaps-sammenheng var det aldri noen reell fare. Fyllingsgraden i Sør-Norge var lav, men vi skulle i tillegg hatt lav vannstand gjennom vinteren, før situasjonen hadde blitt kritisk. Uansett vil vannkraften forbli bærebjelken i energiforsyningen, mener Tore.
Kraftverk har hatt en innvirkning på omgivelsene, men vi har lett for å glemme betydningen deres.
– De store vassdrags-utbyggingene på 1950- og 60-tallet la grunnlaget for mye av dagens velstand, og revolusjonerte både samfunnet og innbyggernes liv. Det setter ting i et annet perspektiv, mener Bjørn Grane, spesialist konsesjoner og miljø.
Bjørn Grane
Miljøkoordinator
– For noen år siden publiserte vi en bokserie om denne satsingen. Vi gravde dypt i fotoarkivene, som ga et godt bilde av livet i by og bygd før utbyggingen. Jeg har jobbet her i 27 år, og har snakket med folk som levde her den gangen. En gjenganger var ofte at utbyggingen kanskje var brutal, men de levde i isolerte bygdesamfunn, så det skulle ikke mye til. Da de nye veiene kom, melken ble hentet og det kom strøm og vaskemaskin i hus, så det litt annerledes ut, sier han.
– Det setter ting i perspektiv, for mange av dem som nå klassifiserer kraftutbygging som økologiske katastrofer, har kanskje glemt hva den også gir. Jeg husker vannkraft-planer som ble lagt bort, fordi deler av publikum heller ville ha vindkraft. Nå som de har fått den, er det plutselig vannkraft som gjelder, og det er jo det reneste vi har, faktisk helt genialt.
Fantastisk natur
Tilflytterne Daniel Kratholm fra Danmark, og sørlendingen Marte Elise Wea, har valgt å flytte nordover til spennede jobber i en flott region.
Det mangler ikke fritids-alternativer for dem som jobber hos Statkraft i Nord-Norge, noe kvalitets- og risikorådgiveren Daniel Kratholm Lauridsen i Narvik kan bekrefte.
– Arbeidsforholdene og friluftslivet åpner for en fin work/life balance. Og for en som interesserer seg for friluft, er den balansen optimal, i tillegg til at landskapet er enestående. Det er hovedårsaken til at vi bor i Narvik, og jeg skal faktisk på ski med familien etter jobb i dag.
Daniel Kratholm Lauridsen
Kvalitets- og risikorådgiver
– Statkraft sysselsetter eksperter på en rekke felt. Jeg har ansvar for risikovurdering i prosjekt, så om det fins faktorer som kan skade gjennomføringen eller økonomien i et prosjekt, bidrar jeg til å identifisere dem. Samtidig får jeg arbeidet med prosjektplanlegging, prosessutvikling og mye annet, så stillingen krever allsidighet.
– Jeg har bare arbeidet her i fire måneder, og føler allerede at jeg har fått stort utbytte av å jobbe med dyktige og dedikerte kolleger. Statkraft er en interessant arbeidsplass, med fantastiske muligheter for utvikling og for å skape sin egen stilling, forteller han.
Dro nordover for jobb
– Jeg jobber på regionsentralen i Korgen, der vi styrer og overvåker kraftverkene herfra til Kjøllefjord. Det kan av og til bli hektisk, men da er det godt å vite at det er vi som har styring med prosessene, og alltid kan få hjelp fra gode kolleger, til å håndtere eventuelle utfordringer, sier driftsingeniør Marte Elise Wea.
– Det hører til stillingen å planlegge korttids-produksjon, med utgangspunkt i grensene i vannmagasinene. Hensikten er å sørge for at vi ikke går tom for vann vinterstid, og å unngå flom i kraftige nedbørsperioder.
Marte Elise Wea
Driftsingeniør
– Fordi jeg har fornybar energi i utdanningen min, har jeg jo havnet på rett hylle, sier den unge sørlendingen.
– Allerede i studietiden var jeg veldig klar på at jeg ønsket å flytte nordover, for sørpå er det mange flere om beinet på jobbmarkedet. Jeg aner ikke hvorfor ikke flere gjør det samme. Kanskje de tenker at vintrene er så kalde, men fordelene er mange, som spennende jobber og en natur som tar pusten fra deg, avslutter hun.
Av Jarle Petterson