Askøysaken i sommer viste oss hvilke alvorlige konsekvenser svikt i vannforsyningen kan få. Siden da har mye blitt sagt og skrevet om tilstanden til vannledningene. Norsk Vann, som er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, ønsker å si noe om utfordringene knyttet til å levere helsemessig trygt drikkevann, og hva vi alle kan bidra med for å oppnå dette.
Thomas Breen
Direktør i Norsk Vann
Heldigvis mottar stadig flere hygienisk betryggende vann. Andelen av befolkningen tilknyttet offentlige vannverk med hygienisk betryggende vann økte fra 94 prosent i 2011 til over 99 prosent i 2018.[1].
Produksjonen av vann har gått ned de senere årene. Det skyldes at vi bruker mindre vann hjemme, at næringslivet bruker mindre vann, men også at mange kommuner har jobbet systematisk med å redusere lekkasjene på vannledningene. Dette er en krevende og langsiktig jobb. I Norge har vi 48 800 kilometer offentlige vannledninger. I tillegg har huseierne like mange kilometer private stikkledninger, som går fra den offentlige hovedledningen og inn til hvert enkelt hus. Med nesten 100 000 kilometer vannledninger, kommer vi 2,5 ganger rundt jorden ved ekvator. Det er med andre ord en betydelig lengde ledninger som kommuner og huseiere har ansvaret for å vedlikeholde og fornye. Og dessuten er det omtrent like mange kilometer avløpsledninger.
27 kroner om dagen
Kommunenes drift og vedlikehold av ledningene finansieres gjennom gebyr fra de som mottar vann- og avløpstjenester. En husstand betalte i gjennomsnitt 9 850 kroner i vann- og avløpsgebyr i 2018[2]. Til sammenligning brukte samme husstand i gjennomsnitt 18 240 kroner på strøm[3]. Det er nesten dobbelt så mye som du betaler for både vann og avløp. For 27 kroner dagen kan du tappe rent vann hjemme hos deg selv 24/7, og samtidig bli kvitt avløpsvannet.
Det er mer krevende å levere sikkert drikkevann og håndtere avløpsvann enn tidligere. Investeringsbehovet og utfordringene vil være store også framover. Norsk Vann har beregnet et behov for å investere 280 milliarder kroner i infrastrukturen fram til 2040, hvor den største kostnaden går til å fornye vann- og avløpsledningene. Disse investeringene vil medføre at gebyrene vil øke med omkring fire prosent årlig fram til 2040.
Den nedgravde infrastrukturen
Det er mange grunner til at vann- og avløpsgebyret varierer fra kommune til kommune. Nesten 90 prosent av investeringene er knyttet til den nedgravde infrastrukturen. Den viktigste faktoren er derfor hvor mange innbyggere som forsynes per kilometer ledning. Hvor store investeringer kommunen har gjort tidligere år har selvsagt også stor betydning for hvor store investeringer som må gjøres fremover. Kvaliteten på vannkilden påvirker hvor mye vannet må renses og dermed størrelsen på vanngebyret. Kravene til rensing før vannet kan slippes ut påvirker størrelsen på avløpsgebyret.
Alle kan bidra til å gjøre det enklere for kommunene å levere tilstrekkelig, godt og trygt vann til enhver tid. Det første vi kan gjøre er å ta vare på drikkevannskildene, så de ikke blir forurenset. Mange kommuner har satt restriksjoner for byggetiltak rundt drikkevannskildene og har forbudt aktiviteter som bading, telting og fisking. Det er viktig at vi respekterer dette, så kommunene slipper å rense, herunder å tilføre vannet mer kjemikalier, enn høyst nødvendig. I tillegg kan vi bidra til å spare på det ferdig rensede vannet. I Norge vanner vi hagen med renset drikkevann. Kanskje du kan samle opp regnvann og bruke dette i stedet?
Ta ansvar for søppel
Det er også viktig at alle tar ansvar for hva vi skyller ned i avløpet. Pumper stopper jevnlig opp, fordi noen har kastet engangskluter, q-tips og annet avfall i toalettet. Det fører til at avløpsvannet går i overløp til nærmeste bekk, vann eller fjord, som også kan være en badeplass. Vi må alle ta ansvar for å ikke kaste søppel i avløpsvannet, slik at det ikke forurenser sjøer og strender. Uten trygge vann- og avløpstjenester stopper Norge. Rent vann er vårt felles ansvar!
[1] Kilde: bedreVANN – Norsk Vanns benchmarkingsystem
[2] Kilde: SSB
[3] Kilde: SSB, 114 øre/kWh og 16 000 kWh/år
Av: Thomas Breen, Direktør i Norsk Vann