Home » Vårt vann » Overvannshåndtering: Gammelt problem med nye løsninger
overvann

Overvannshåndtering: Gammelt problem med nye løsninger

Regn
Regn
Gode løsninger for effektiv overvannshåndtering på overflaten blir stadig viktigere for moderne byer. Foto: Getty Images.

Det har vært en tørr vår i hovedstaden, men bak neste langtidsvarsel venter kanskje et kraftig regnskyll som fører til oversvømmelser. Gode løsninger for effektiv overvannshåndtering på overflaten blir stadig viktigere for moderne byer. Mange har allerede begynt arbeidet med å tilpasse seg den nye overvannsfremtiden.

Tidsserier fra Meteorologisk institutt viser at regnbyger blir kraftigere og vanligere. Befolkningsvekst gir økt sannsynlighet for kapasitetsproblemer i gamle rørsystemer som transporterer avløpsvann. For å unngå oversvømmelser av kjellere ved kraftig nedbør, går avløpsvannet i overløp til nærmeste vassdrag hvis belastningen blir for stor. Resultatet er urenset kloakk ut i byens vassdrag.

For å unngå situasjoner som dette, er effektiv overvannshåndtering viktig.

– Overvann er vann som ikke trenger ned i grunnen, men samler seg på overflaten etter kraftig regn eller snøsmelting. De siste årene har forskning og forvaltning undersøkt alternativer for overvannshåndtering på overflaten. Byer har begynt arbeidet med å tilpasse seg, sier Isabel Seifert-Dähnn i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Isabel Seifert-Dähnn

Isabel Seifert-Dähnn

Forsker i NIVA

Løfter blikket opp fra bakken

Å grave opp bakken og legge rør, koster mye penger. I tillegg gjør klimaendringer, befolkningsvekst og byutvikling det vanskelig å forutse hvor store rør man trenger i fremtiden. Derfor har mange byer rundt om i verden løftet blikket opp fra det tradisjonelle underjordiske rørsystemet, og vi ser nå en trend bort fra håndtering av overvann under bakken til håndtering over bakken.

Innovative løsninger tas stadig i bruk. Flere norske byer har laget nye strategier for overvannshåndtering som inkluderer bruk av åpen, lokal overvannsdisponering (LOD).

– Filosofien er å bruke overvann som en ressurs, ved å lede regnvann til grønn vegetasjon eller gjennomtrengelige flater som infiltrerer og fordrøyer vannet. Grønne tak, regnbed og regntønner er eksempler på LOD-tiltak. For eiendommer med egen hage, er en effektiv metode å frakoble taknedløpet fra avløpsnettet, slik at vannet ledes ut i hagen, forklarer Seifert-Dähnn.

Tre-trinns strategi

Flere norske byer har tatt i bruk en tre-trinns strategi for å håndtere overvann: 1) Mindre/moderate mengder vann håndteres lokalt og fordrøyes på egnede steder, 2) større mengder vann skal mellomlagres, og 3) når det virkelig bøtter ned, skal flomveier sikre at vannet finner veien til urbane vassdrag istedenfor ned til huseiernes kjellere. 

– Alt dette krever samarbeid på tvers av kommunale etater og nasjonale aktører. Byplanlegger må sikre at det er plass for å gjennomføre tiltak, og veier må utformes slik at de kan brukes som flomvei. VA-ingeniører må sørge for godt samspill mellom overjordiske og underjordiske anlegg, og Bymiljøetaten må tilrettelegge for flerbruk av overvannsinfrastruktur for å utnytte den kommunale plassen best mulig, sier Seifert-Dähnn.

– Tenk om vi kunne få parker som også fungerer som vannmagasin, grønne tak på alle offentlige bygg, blomstrende regnbed langs veier og overvannsvennlige skolegårder. Det er framtiden! sier NIVA-forskeren entusiastisk. 

Hva med privat eiendom?

Mange kommuner setter i dag krav til lokal overvannsdisponering for nybygg. Imidlertid er det slik at mesteparten av byene våre allerede er bygget ut. For en vellykket overvannshåndtering er det derfor nødvendig å involvere private tomteeiere med hageflekker.

– Vi arrangerer digitale dugnader, læringslab som Sogn Hagelab i Oslo, overvannsturer, og læringsmoduler for skolelever for å få befolkningen med. Forskningsprosjekter er naturligvis også viktig, sier Seifert-Dähnn.

Utfordringen er at det krever samtykke av huseiere for å etablere LOD-tiltak på private eiendommer. I forskningsprosjektet New Water Ways, der Seifert-Dähnn er prosjektleder, har man gjennom spørreundersøkelser imidlertid funnet ut at privatpersoner i Oslo ikke bare villig til å stille deler av sine tomter til rådighet, men også til å medfinansiere overvannstiltak.

Nesta artikkel