På NTNU pågår det ikke mindre enn to sammenfallende forskningsprosjekter om hvordan vi kan redusere faren for utbrudd av Legionærsykdom i rørsystemer i bygg.
Legionella er bakterier som fins naturlig i ferskvann og fuktig jordsmonn. Når vannet når innvendige tappevanninstallasjoner som har gunstige vekstforhold, kan bakterien formere seg til smittefarlige nivåer.
Selv om drikkevann behandles og desinfiseres på renseanlegget, er bakterier fortsatt til stede i rørsystemene.
De to spørsmålene de prøver å finne svar på, ved hjelp av to forskningsprosjekter som NTNU er involvert i, er hvordan kan vi forbedre design og drift av bygningsvannsystemer for å forbedre vannkvaliteten og redusere risikoen for utbrudd.
Gjennomspyling av vannrør
Det ene forskningsprosjektet er et prosjekt som har til formål å se nærmere på hvordan spyling med varmt og kaldt vann gjennom rørsystemer i bygg reduserer risikoen for utbrudd av legionella, og hvor effektiv metoden er for å redusere risiko for utbrudd av legionærsykdom.
Cynthia Hallé, førsteamanuensis ved NTNU, jobber med å se nærmere på om det å spyle alle tappepunkter med varmt vann har ønsket effekt målt opp mot resultat og ressursbruk.
Cynthia Hallé
Førsteamanuensis ved NTNU
De hun ønsker å finne svar på er når det eventuelt er gunstigst å spyle, hvor lenge man bør spyle for å oppnå ønsket effekt og om det hele tatt er en god løsning å drive med spyling av tappepunkter sett opp mot resultat og ressursbruk.
For å finne svar gjør de systematiske eksperimenter, hvor de lager statistikk over resultatene de finner.
–I dette prosjektet er målet å undersøke om dagens retningslinjer vedrørende spylingsprosedyrer er revideres hensyn til reduksjon av Legionella-nivåer i bygningsvannsystemer, kan Cynthia Hallé fortelle.
– Prosjektet har pågått siden 2019 og skal være ferdig i 2023, og er finansiert av Water Research Foundation.
I tillegg til dette forskningsprosjektet er Cynthia Halle også involvert i prosjektet SESSILE. I det prosjektet har hun med seg førsteamanuensis, Marius Rokstad, også han fra NTNU.
Marius Rokstad
Førsteamanuensis ved NTNU
SESSILE
Prosjektet SESSILE er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktørgrupper, hvor man ønsker å bygge et kunnskapsbasert grunnlag for å optimalisere utforming og drift av tappevanninstallasjoner i bygninger, med intensjon om å redusere risiko for oppblomstring av legionella. Prosjektet er i regi av SINTEF. Det startet i 2021 og har en varighet på fire år.
– Dette prosjektet handler om å få mer kunnskap, slik at man bedre kan forvalte den risikoen for utbrudd av legionærsykdom som tross alt ligger der til enhver tid, sier Marius Rokstad.
– Dess mer kunnskap vi skaffer oss, dess bedre bilde klarer vi å danne oss om hvilken risiko som foreligger, og hvordan vi best mulig kan forhindre eller bekjempe legionellautbrudd for fremtiden, sier han videre.
NTNUs rolle i dette prosjektet er å se nærmere på bruk av matematiske modeller og maskinlæringsmodeller (AI) for å simulere det som skjer i et rørsystem i et bygg, og på den måten, sammen med allerede etablert kunnskap, forutse risiko.
Ved at prosjektet er i tidlig fase er de ikke kommet lengre enn at man nå jobber med å samle inn data i felt og fra laboratoriet som igjen skal brukes i disse modellene.
Forskningen i dette prosjektet vil bli utført av en PhD kandidat som bidra til kompetanseheving på feltet nasjonalt og internasjonalt som igjen kan øke konkurranseevnen til norsk industri internasjonalt.
– Det endelige målet med denne forskningen er å kunne iverksette effektive forebyggende tiltak i eksisterende bygg, og å få vite hvordan vi bør planlegge og bygge rørsystemene i nybygg i fremtiden, sier både Cynthia og Marius avslutningsvis.
Av Oddvar Meyer