Home » Vårt vann » Drikkevannet er vårt viktigste næringsmiddel – og må passes på
Vårt vann

Drikkevannet er vårt viktigste næringsmiddel – og må passes på

Fagdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

99 prosent av befolkningen får drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet, og de aller fleste har nok og godt drikkevann. Samtidig forsvinner 220 millioner kubikkmeter drikkevann på vei til forbruker hvert år, og disse lekkasjene medfører også risiko for forurensing av vannet hos forbruker. Mattilsynet har som sektormyndighet mange oppgaver for å sikre trygt drikkevann til alle.

Mattilsynet fører offentlig kontroll med hjemmel i drikkevannsforskriften, og i 2021 prioriterte vi drikkevannsbasseng i arbeidet. Vi kontrollerte dette hos 1 013 vannvannverkseiere, hvorav 358 fikk et varsel om vedtak, og 293 gikk videre til vedtak. Ti vannverkseiere fikk pålegg om tvangsmulkt.  

Nok og trygt drikkevann

Våre inspektører bidrar i tillegg både til det kommunale planarbeidet etter plan- og bygningsloven, og i fylkeskommunens utarbeidelse av regionale vannforvaltningsplaner. Her jobber vi for at behov for nok og trygt drikkevann skal ivaretas også i fremtiden. Vi leser for eksempel alle kommunale arealplaner, kommer med innspill for å ivareta drikkevannsinteresser, og følger opp med innsigelser hvis vi ser vesentlige avvik. I 2021 mottok vi 2 680 plansaker, en økning på over 30 prosent fra året før. 

De største truslene mot vannforsyningen er manglende leveringssikkerhet og gamle eller dårlig vedlikeholdte vannledninger og drikkevannsbasseng. Felles for disse utfordringene er at de kun kan løses med langsiktige og ofte svært kostbare tiltak, tiltak som gjerne er avhengig av omfattende og kompliserte kommunale prioriterings- og planprosesser.

For mye drikkevann lekker ut før det når forbruker

Lekkasjer av drikkevann nasjonalt har vært stabilt høy (30 prosent/220 mill. kubikkmeter) de siste årene og bekrefter at vedlikeholdet av ledningsnettet ikke er godt nok. I 2020 og 2021 har Mattilsynet ført tilsyn med at vannverkseier har planer for vedlikehold og oppgradering av vannrørene. Dette arbeidet har fortsatt i 2022. I Norge er mange vann- og avløpsorganisasjoner små, noe som kan gjøre det krevende å gjennomføre effektive forbedringstiltak.

I en studie for å vurdere effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren, utført blant annet av Oslo Economics på oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, pekte man blant annet på kompetansemangel og motstand mot samarbeid mellom kommuner som en av utfordringene i forbedringsarbeidet.

Også i Mattilsynet ser at interne, administrative forhold i kommunene eller manglende samarbeid mellom kommuner kan være til hinder for å rette opp noen av avvikene vi avdekker. Både kommuner, private aktører og det offentlige må jobbe sammen for å løse de langsiktige utfordringene i drikkevannsforsyningen i Norge.

Av Ole Fjetland, fagdirektør i Mattilsynet

Neste artikkel