– Dette er Norges første kommersielle karbonsluk, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi. Biri selskapet har bygget en fabrikk som effektivt flytter CO2 fra atmosfæren til stabile karbonlager i bygg eller jordsmonn. Metoden er basert på fotosyntese, pyrolyse og biokull.
– Pyrolyse, er oppvarming av biomasse uten tilgang til oksygen, det er jo en eldgammel teknologi, som i alle år har blitt brukt til å produsere blant annet trekull og tjære, sier Stuve.
– Ved Oplandske sitt anlegg på Rudshøgda er prosessen industrialisert. Råstoffet er biomasse som varmes opp til 650 °C. De brannbare gassene fordamper og forbrennes uten at karbonet brenner opp. I utløpet av reaktoren får vi biokull av ypperste kvalitet med over 90 prosent rent karbon, sier Stuve.
– Det er energien i råstoffet som driver prosessen, vi tilfører ikke energi.
Det geniale med metoden er at det er fotosyntesen som fanger CO2 fra atmosfæren og danner biomasse som inneholder karbon. Normalt frigjøres CO2 igjen når planta råtner eller forbrennes. Gjennom pyrolyse klarer vi å ta vare på cirka 50 prosent av karbonet i planta som biokull.
– Biokull blir ikke brutt ned eller råtner, karbonet kan derfor lagres i flere hundre år uten at CO2 frigjøres på nytt. Stabil lagring av karbon er et kraftig klimavirkemiddel, sier Stuve.
– Det gir en klimapositiv effekt. Mer presist – for hver eneste kubikkmeter med biokull som produseres og lagres bindes ett tonn CO2. Det kan gi store utslag på klimaregnskapet om en tar biokull systematisk i bruk, påpeker Stuve.
Friske husdyr og robust matjord
Brukt som tilskuddsfôr til husdyr avlaster biokullet tarmen ved at toksiner fester seg i biokullet og blir med til gjødsellageret. Biokull som har passert tarmen er like helt, men det er ladet med plantetilgjengelig næring. Når husdyrgjødsla så spres bidrar biokullet til bedre jordfysikk og jordkjemi. Jorda blir robust og tåler både regn og tørke bedre. I bymiljø brukes biokull til å etablere gode planteplasser for trær, og som samtidig reduserer overflatevann ved styrtregn. Bruk av biokull bidrar dermed til at samfunnet takler klimaendringene bedre.
Biocrete, klimanøytral betong
I utgangspunktet er det tørrgran og råteskadet tømmer som blir benyttet i biokullproduksjonen på Rudshøgda. Men bedriften jobber aktivt med å benytte andre råstoffer, og ser blant annet på flisblandet dyremøkk fra Norturas dyretransport og returvirke fra byggebransjen.
– Ved å ta i bruk treavfall fra byggeplass som råstoff til biokull som blandes i betongelementer, både slutter vi en avfallssirkel og klarer å fremstille en klimanøytral betong, eller Biocrete som vi kaller det, sier Stuve.
Hva skal til for å oppskalere?
Biokull har en kostnad som gjør det krevende å ta i bruk i stort kvanta. For at klimapotensialet ved biokull skal realiseres bør det bli like naturlig å få betalt for karbonlagring med biokull som å betale avgift på CO2-utslipp. Det samfunnet trenger, er en strategi for bruk av biokull, mener Stuve.
– Dette er en sikrere og billigere «månelanding» for vår nye regjering. Ved å stimulere kommuner, byggherrer og norske bønder til å bruke biokull vil vi kunne lagre store mengder CO2 med lav tiltakskost og samtidig få gode bymiljø, bedre dyrevelferd og økte avlinger. Det kaller jeg vinn-vinn-vinn, avslutter han.
Tekst: Oplandske Bioenergi