Bærekraft handler om å tilfredsstille folks behov i dag, uten at det går utover folks behov i morgen. Det var Brundtlandkommisjonen som lanserte begrepet i 1987. Alt henger som kjent sammen med alt, og det er her ting blir vanskelig. Man får inntrykk av at for hvert problem som løses, oppstår tre nye.
Arnt Steffensen
Leder, Kost- og ernæringsforbundet
Ta noe så grunnleggende som matjord. Forfedrene våre slo seg ned på steder der de kunne dyrke korn og grønnsaker. Slik oppsto de første byene. Problemet er at når byene vokser, trenger man mer areal, og gradvis blir den beste matjorda asfaltert. Alle ser at det ikke er bra, men vi kan ikke rive byene heller. Komplisert! På samme måte har vi matemballasje. Man ser plasten rundt agurken og druene i plastbegeret og tenker at dette er unødvendig. Men så viser det seg at når frukt og grønnsaker er pakket inn, så holder de seg lenger, og matsvinnet reduseres drastisk. Komplisert!
En uoverstigelig fremtid
Når verden blir for komplisert er det komfortabelt å late som ingenting. EAT-Lancet-rapporten i vinter hadde viktige budskap om bærekraft og kosthold, men ble latterliggjort på grunn av disse 14 grammene med kjøtt. I rapporten anbefales det at om man skal ha et sunt og bærekraftig kosthold i 2050, må kjøttforbruket halveres. Da blir kjøttkvoten rundt 14 gram rødt kjøtt hver dag. Bare et par måneder senere er rapporten nærmest glemt. Noen ganger virker ting for uoverstigelig. Når vi ser at verden knapt nok klarer å håndtere dagens 7,7 milliarder mennesker, virker ti milliarder i 2050 nesten skremmende.
FNs bærekraftsmål
Men det skjer mye positivt. Alle verdens land har forpliktet seg til å arbeide for FNs bærekraftsmål. Her hjemme samarbeider regjeringen og næringsmiddelindustrien blant annet for å redusere matsvinn, og skape sunnere og bedre produkter. I den store skalaen tar globale næringsmiddelaktører utfordringene på alvor, legger til rette for bærekraftig jordbruk og matproduksjon, og sørger for arbeidernes helse og rettigheter.
Vi som enkeltmennesker kan også bidra. Det handler om å ta ansvar for sin lille flokk, og de valgene vi tar i hverdagen. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, og man kan starte i det små. Har man en formidabel oppgave, som å spise en elefant, er det lurt å begynne med det enkleste, nemlig halen.
Av: Arnt Steffensen, leder, Kost- og ernæringsforbundet