Mann møter kvinne, to blir til tre og alle håper at de beste egenskapene fra hver av foreldrene er det avkommet får utdelt. Men det er jo ikke alltid slik. Ikke innen livsvitenskap og planteforskning heller.
Administrerende direktør for Graminor AS, Kristin Børresen forteller at den korte veksttiden i Norge er utfordrende. Arbeidet med å utvikle nye og levedyktige plantesorter for norsk og nordisk klima, er en lang og grundig prosess. Med kun tre prosent dyrkbart areal i Norge er det viktig å få frem sterke og bærekraftige sorter.
– Vi gjør flere hundre krysninger hvert år. Dette gir tusenvis av avkom. I planteverden er det som i dyreverden, at de som ikke er gode nok, blir borte over tid. Fra vi krysser nye sorter til de kommer på markedet tar det minimum tolv år.
Kristin Børresen
Administrerende direktør for Graminor AS
Graminor holder til på Hamar med over 30 ansatte, og har som oppdrag å utvikle nye plantesorter og skape merverdi i form av økt matproduksjon, basert på norske ressurser. Selskapet har ansvar for norsk sortsutvikling av korn, engvekster, potet, frukt og bær.
Samarbeid på tvers av landegrenser
Graminor samarbeider med forskere fra hele verden. I Peru ligger et stort genetisk potetsenter. Der har det blitt funnet gode gener for å lage nye potetsorter som kan bidra til bedre motstandsdyktighet mot sykdom.
– Vi har samarbeidsprosjekter med miljøer i Norge, Norden og verden for øvrig. I Andesfjellene i Peru, hvor poteten har sin opprinnelse, er det funnet gode gener som gjør poteten mer resistent. Flere kloke hoder jobber sammen for å få en balanse mellom forskning og praktisk arbeid, forklarer Børresen.
Stor trussel
Tørråte og Rust er to sykdommer som utgjør stor trussel mot henholdsvis potet og hvetedyrking i Norge. Bruk av plantevernmidler er kostbart. Behovet for å utvikle effektive bekjempningsstrategier er viktig.
– Det er viktig å hele tiden utvikle nye potet- og kornsorter, for å gjøre produksjonen i Norge i stand til å tåle blant annet sykdommer og klimaendringer. Det tar tid å se de sterke og svake sidene og se hvordan sortene oppfører seg, legger hun til.
Endring i klima fremover
Med dagens klimaendringer er kravene til å utvikle robuste sorter stor. Børresen forteller om de ulike utfordringene bøndene møter.
– Det kommer stadig nye mutanter av sykdommer, og klimaendringer og mer ekstremvær vil gi utfordringer fremover. I 2017 var det kraftig regn midt i innhøstingsperioden, og året etter var det tørke. Det er her vi jobber mot å utvikle matplanter som tåler kraftig regn, har bedre rotsystem for å holde ut i tørkeperioder, og er rustet til å takle sykdommer og insektsangrep.
Tekst: Cathrine Naglestad, [email protected]