FN har anslått at den globale matproduksjonen må øke med 50 til 60 prosent innen 2050 for å skaffe nok mat til en voksende befolkning.
Samtidig gjør klimaendringer matproduksjonen vanskeligere, blant annet på grunn av tørke og flom som fører til reduserte avlinger. Klimaendringene fører også til mer plantesykdommer som forårsaker store avlingstap, matsvinn og økt bruk av kjemiske plantevernmidler.
Arne Hermansen
Divisjonsdirektør, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Tage Thorstensen
Forsker, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Genredigering
Genredigeringsteknologier som CRISPR-Cas9 og TALEN har vært et stort gjennombrudd for å forbedre mattrygghet og matsikkerhet, fordi teknologien kan brukes til å forbedre plantearter slik at de blir mer næringsrike, gir større avlinger med mindre arealbruk og blir mer motstandsdyktige mot plantesykdommer.
Genredigering gjør det mulig å introdusere små mutasjoner nøyaktig hvor vi vil i arvestoffet uten at det introduseres fremmed DNA. Plantene vil dermed ikke være forskjellige fra planter hvor mutasjonene har oppstått naturlig eller ved tradisjonell foredling.
En enklere godkjenningsprosess
Fordelen med genredigering er at vi kan introdusere mutasjoner som gir plantene ønskede egenskaper mye mer effektivt og målrettet. Vi kan dermed utvikle nye matplanter i løpet av 2-3 år i stedet for 10-15 år ved nåværende foredlingsmetoder.
Matolje laget av genredigerte soyaplanter med sunnere fettsyreprofil og mindre transfett har allerede vært på det amerikanske markedet et par år, og flere er på vei. Både EU og Norge vurderer nå eksisterende genteknologilovgivning for å se om den må endres for at det skal bli lettere å få godkjent genredigerte planter. Det er mulig at slike planter kommer på markedet om få år i EU, og kanskje også i Norge.
Dersom genredigering får en enklere godkjenningsprosess vil det være viktig å bruke den på en trygg og sikker måte, slik at det ikke utvikles planter med egenskaper som kan ha negative effekter for helse og miljø. Men, for at vi skal kunne ta teknologien i bruk blir det viktig at den ikke reguleres strengere enn andre teknologier som har blitt brukt i årtier for å lage planter med nye egenskaper.
Genredigerte jordbær
Ved NIBIO i Ås bruker vi CRISPR-Cas9 for å lage genredigerte jordbær og salat som er mer tolerante for soppsykdom og som har lengre holdbarhet, slik at det blir mindre matsvinn og mindre behov for plantevernmidler. De første genredigerte jordbær- og salatplantene vokser nå i veksthusene i Ås, og vi jobber nå med å analysere egenskapene i de muterte plantene, som vi håper skal bidra til bærekraftig, norsk matproduksjon i nær fremtid.
Tekst: Forsker Tage Thorstensen og divisjonsdirektør Arne Hermansen, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse