Home » Livsvitenskap » Arealkonflikter og grønn omstilling
Livsvitenskap

Arealkonflikter og grønn omstilling

Fotograf OSP: Oskar Puschman/ NIBIO

Når en vegtrasé legges over matjord, forsvinner mulighetene til å produsere mat på dette arealet. Omdisponering av en kornåker til boligformål reduserer evnen til selvberging. Vindmølleparker endrer landskapet og begrenser både beitebruk og biologisk mangfold. Kryssende interesser fører til konflikter – som må løses.

Økt matproduksjon er et nasjonalt mål. Areal egnet for matproduksjon er imidlertid en svært begrenset ressurs og utgjør kun tre prosent av landarealet i Norge. Interessekonflikter oppstår når arealet som er egnet til matproduksjon også ønskes brukt til veger, boligutbygging, industri eller andre formål. Og dermed tapes for alltid.

En viktig ressurs

I tillegg ligger mye av det beste jordbruksarealet nær byer og tettsteder. Det skyldes at folk bosatte seg der jorda har god kvalitet og er best egnet til matproduksjon. Disse arealene er spesielt utsatt for utbygging, og det kan være utfordrende å finne alternative arealer for de mange behovene i et moderne samfunn. Derfor har både vi et stort ansvar for å bruke jordbruksarealet fremtidsrettet og bærekraftig. NIBIO sørger for kunnskapsgrunnlaget for å forvalte arealene og løse arealbrukskonflikter. Man må sette matsikkerhet på kartet, bokstavelig talt.

Skog er en viktig ressurs i den grønne omstillingen. Skogen gir råstoff til grønne næringer, er leveområde for et mangfold av organismer og et viktig lager for naturlig karbonfangst. Volumet av stående norsk skog er tredoblet på 100 år. Men også i skogen oppstår konflikter mellom ulike brukerinteresser, mellom bruk og vern. Kunnskap om skogen er derfor grunnleggende for å ta gode valg og løse konflikter. Derfor har NIBIO, siden 1919, utarbeidet nødvendige og oppdaterte ressursoversikter i form av kart og statistikk.

Kunnskap er alfa og omega

Hytter og vindmøller brer om seg i utmarka. Samtidig bygges det veger til de nye anleggene. Denne omfattende virksomheten skaper utfordringer. Myrområder, som er viktige i klimasammenheng, bør ligge mest mulig urørt med tanke på å binde karbon. Beitearealer for rein, sau og storfe forringes eller blir tatt i bruk til andre formål. Resultatet er at matproduksjonen går ned, landskapet endres og gror igjen, og biomangfoldet forvitrer. NIBIO kartlegger utmarka og gir alle parter et felles kunnskapsgrunnlag for god næringsutvikling og forvaltning.

Kunnskap om arealressursene er grunnlaget for å ta kloke beslutninger. Når grønn omstilling skyter fart, vil presset på arealene øke. Et felles faktagrunnlag er utgangspunktet for å løse konflikter. Langsiktige undersøkelser setter oss i stand til å følge utviklingen over tid. Kunnskap er nødvendig for å ta ressursene og arealene de vokser på i bruk i en ny, grønn omstilling. Kunnskap er grunnlaget for å ivareta arealenes klimabidrag og miljøverdi. Mer enn noen gang er det viktig å kartlegge arealene og undersøke de ulike verdiene arealet representerer – både for å utnytte potensialet og for å begrense arealbrukskonflikter. Arealressursene er bærebjelken i den grønne omstillingen. Framtidens matproduksjon, klima og miljø avhenger av hvordan vi bruker og forvalter arealene.

Tekst: NIBIO

Neste artikkel