Verftsledere satser tungt på grønn teknologi, men etterlyser politisk vilje og bedre rammevilkår for å holde Norge i front. Vi har snakket med Hans Jørgen Fedog i Green Yard, Sveinung Vestbø i Tersan Havyards og Jarle Gunnarstein i Larnsnes Mek.
Hans Jørgen Fedog
CEO, Green Yard
Hvordan jobber dere med grønn omstilling i verftsindustrien – og hvilke teknologier har størst potensial?
Vi jobber med gjenbruk av utstyr og materialer. Dette gjøres ved å gjenbruke innenfor samme prosjekt, eller selge og kjøpe til og fra andre prosjekter internt eller eksternt. Vi er også eneste verftet vi kjenner til som resirkulerer skip innendørs. I tillegg jobber vi også målrettet med ENØK-tiltak.
Hva ser dere som de største utfordringene og mulighetene for norske verft de neste fem årene?
Vi ønsker å være det mest bærekraftige alternativet i bransjen, og det er også vår forretningsfilosofi. Dette kan gjøre oss mer attraktive i en internasjonal konkurranse. Utfordringen er å få på plass tilstrekkelige finansieringsmuligheter. Vi trenger en statlig forskuddsgaranti-ordning. Dette trengs det politisk vilje for å få til.
Hvordan kan norsk verftsindustri styrke sin posisjon i møte med økt internasjonal konkurranse og krav til bærekraft?
Vi må beholde vårt forsprang på kvalitet, kompetanse og leveringspresisjon. I tillegg må vi kunne tilby attraktive finansieringsløsninger og konkurransedyktig pris. Vi er gode på bærekraft i Norge – dette må vi utvikle og markedsføre. I mange tilfeller er bærekraftige løsninger også fordelaktige på kostnad og leveringstid. Den sosiale bærekraften er det viktig å fokusere på – det er den som er krevende å oppnå, og her ligger vi langt foran andre land.
Green Yard Kleven på Sunnmøre og Green Yard Feda ved Flekkefjord er en del av Green Yard Group. Vi tilbyr alle typer verftstjenester for skip og rigger for både nasjonale og internasjonale kunder.
Les mer på greenyard.no
Sveinung Vestbø
CEO, Tersan Havyard
Hvordan jobber dere med grønn omstilling i verftsindustrien – og hvilke teknologier har størst potensial?
Vi har stor gjenvinningsgrad på avfall og restmaterialer i tillegg til bruk av mer miljøvennlige løsninger til den daglige drift som bidrar til lavere miljøavtrykk. Videreutvikle kompetanse på de nye «grønne» løsningene som holder på å modnes i markedet. Verftene har en viktig rolle som selve knutepunktet for innovasjonsarbeidet der verft sammen med leverandører og rederi sette sammen, tester og optimaliserer ny teknologi til nytte for oss alle og samfunnet. Hva som fungerer for en kunde fungerer ikke nødvendigvis for andre, det avhenger av driftsmønster, bunkringsmuligheter, kapasitetsbehov, begrensinger på plass og mye mer.
Hva ser dere som de største utfordringene og mulighetene for norske verft de neste fem årene?
En av de største utfordringene da spesielt for nybyggverftene er bedret lønnsomhet, soliditet og egenkapitalandel. I tillegg til egen innsats som verfta utfører, kreves det en politisk vilje til å videreutvikle dagens næringspolitiske virkemiddelapparat slik at det faktisk blir det fleksible og nyskapende virkemiddelapparatet som er nødvendig. Rent geopolitisk sett burde man i større grad også tatt innover seg viktigheten av å ha fungerende verft som beredskap langs kysten – vi har tross alt verdens nest lengste samlede kystlinje. Norske verft samarbeider godt, er innovative og utveksler erfaringer med bruk av nye teknologier, men vi trenger konkurransedyktige rammevilkår.
Hvordan kan norsk verftsindustri styrke sin posisjon i møte med økt internasjonal konkurranse og krav til bærekraft?
Norske verft er i dag en pioner internasjonalt innen innovasjon på grønne løsninger og bærekraft. Norsk verftsindustri har dårligere rammevilkår sammenlignet med internasjonale aktører, og disse må utjevnes for at vi skal kunne ha tilnærmet like konkurransevilkår. Som blant annet finansiering, garantiordninger, utnyttelse av handlingsrommet i EØS-regelverket, krav til bærekraft som stilles til norske verft må håndheves også når norske aktører bestiller oppdrag i det internasjonale markedet, med mer.
Tersan Havyard løsninger reduserer utslipp og øker levetid på skip og utstyr. De utfører nybygg, ombygginger, reparasjoner og vedlikehold av alle skipstyper i innebygd tørrdokk.
Les mer på tersanhavyard.no
Jarle Gunnarstein
CEO, Larsnes Mek
Hvordan jobber dere med grønn omstilling i verftsindustrien – og hvilke teknologier har størst potensial?
Vi har nettopp bygget ny dokk og vi har planer om å montere solceller. I tillegg så er planen å montere batteri for å ta toppene som vi får når vi skal tømme dokken. I tillegg så har vi landstrømsanlegg både på kaiene og i dokken, for å hindre at båtene ligger med motor. Kildesortering av søppel.
Hva ser dere som de største utfordringene og mulighetene for norske verft de neste fem årene?
Den største utfordringen er mangel på personer med nok fagkompetanse. Mulighetene er at vi nå kanskje får være med på å bygge for forsvarets nye standardfartøy. Samt etter marked i samme segment. At det fortsatt bygges både fiskebåter, og brønnbåter for vår del.
Hvordan kan norsk verftsindustri styrke sin posisjon i møte med økt internasjonal konkurranse og krav til bærekraft?
Vi sitter fortsatt på god kompetanse for å reparere og bygge om eksiterende tonnasje. At vi er langt kommet når det gjelder rensing, sortering av avfall, metaller og væsker.
Larsnes Mek. Verksted AS ble etablert i mars 1981 og har blitt ett av de ledende skipsverftene innen fiskeri og brønnbåter i Norge.
Les mer på larsnes-mek.no
