Gjennom InSAR har Norge utviklet verdens mest avanserte landsdekkende kartleggingstjeneste for nedsynking ved bruk av satellittdata.
Jordens overflate er i stadig bevegelse. InSAR, også kalt radarinterferometri, bruker radarsatellitter til å måle endringer av landoverflaten. Ved hjelp av nye radardata og avanserte algoritmer kan man i millimeterskala bestemme bevegelser i spesielt befolkede områder med innsynkning, fjellskredfare eller endringer i havnivå.
– Vi kan se bevegelser i naturen, blant annet ustabile fjellpartier, men også i bygninger, broer, veier og annen infrastruktur, forteller seniorforsker ved NGU, John Dehls.
John Dehls
Seniorforsker ved NGU
Dette er bare noen få av mange eksempler på bruken av våre InSAR data kommer til direkte nytte.
– InSAR foretar målinger over hele Norge. Hele landet dekkes med data, og vi har samlet cirka to milliarder målepunkter med millimeters nøyaktighet. Områder med mye vegetasjon gir dårlige målinger, forklarer Dehls, og sier at fremtidens satellitter kan gjøre det mulig også å få bedre registreringer i skogområder.
InSAR Norge presenteres gjennom en 3D karttjeneste som viser tidsserier av bevegelse på landoverflaten i Norge. Denne karttjenesten er tilgjengelig for alle.
Kan redde liv
Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter kan vi i dag kartlegge deformasjon i landskapet, slik som bevegelser i ustabile fjellpartier.
Hvilken samfunnssikkerhetsmessig betydning har resultatene av forskningen?
– Overvåkning av fjellskred er viktig. Her snakker vi om å kunne redde liv og ivareta andre store verdier, påpeker han.
– Vi har mange ustabile fjellsider rundt om i landet. Vi har inntil nylig brukt radarsatellitten RADARSAT-2, som har fungert veldig bra. Siden dette er en kommersiell satellitt, måtte vi betale for data samt prioritere og begrense hvilke områder vi kartla. Med nye Sentinel-1 dekkes hele Norge.
Utvikler egne effektive system
Norge er først i verden med å utgi et landsdekkende kart som er åpent tilgjengelig og fri for alle å bruke, opplyser Dehls.
– Dette er veldig viktig siden det finnes mange områder i Norge som er i bevegelse, men ikke alle som har ansvar er klar over det. Ved å ha åpen data, kan disse oppdage potensielle problem selv. Bruken av dataene kommer til å øke etterhvert som flere blir oppmerksom på hva de kan brukes til.
Har Norge noe å lære av andre land på dette området?
– Vi lærer hele tiden av utenlandske forskere, men mye av utviklingen av systemene vi bruker har vi stått for selv, forteller han.
Store datamengder
Norge ønsker å lære fra andre land i tillegg til å fortsette å utvikle i sin egen kompetanse. Derfor vil integrasjon av kompetanse innen satellittbaserte produkter og tjenester være viktig.
Store datavolum gjør det nødvendig å ta i bruk alt dette for å kunne ta gode beslutninger basert på informasjon som bare data samlet inn av satellitter gjør mulig.
Med en så enorm datamengde som hos InSAR trengs det kanskje også nytenking innen prosessering og søk i data, hva tenker du om det?
– Vi bruker hundrevis av terrabytes av satellittdata for å kunne produsere resultatene, men dette er ikke noe problem, forklarer Dehls.
– Vi har investert mye i maskinvare og har utviklet en veldig bra prosesseringskjede. Likevel, bak hver av de to milliarder stedene vi måler bevegelse ligger det hundrevis av enkeltmålinger av posisjoner, som til sammen utgjør en bevegelsestidsserie. I disse tidsseriene kan vi skille mellom deformasjon som pågår over lang tid og mer sesongbaserte effekter, sier han.
Og i framtiden må vi grave oss enda dypere inn i alle dataene for å finne flere mønstre og endringer.
– For å få til dette må vi ta i bruk maskinlæring og andre avanserte statistiske metoder, avslutter han.
Av: Julie Malvik, [email protected]