Norge står foran store utfordringer på samferdsels- og infrastruktur-feltet. Fra 2022 tilbyr OsloMet bachelor- og masterprogrammer innenfor smart infrastruktur, ITS (intelligente transportsystemer) og smart mobilitet og urban analyse, for at landet skal stå bedre rustet mot utfordringene.
– Den siste nasjonale transportplanen (NTP) tar sikte på å øke mobiliteten og redusere både utslipp og kostnader. Blant virkemidlene finner vi ITS, sammen med store investeringer på transportmidler og infrastruktur, forteller Hallgrim Hjelmbrekke, som er instituttleder ved Institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet.
Ett eksempel på forestående investeringer er oppgradering og utbygging av fergefri E39, som strekker seg fra Kristiansand til Trondheim, inkludert den fem kilometer lange broen over Bjørnafjorden, med planlagt byggestart i 2025.
Hallgrim Hjelmbrekke
Instituttleder for Institutt for bygg- og energiteknikk, OsloMet
Vil forutse bevegelsesmønstre
– Samtidig har vi mengder av broer for vei og jernbane, som nærmer seg enden av livsløpet, og krever store vedlikeholds-ressurser. Det fordrer bedre metoder for inspeksjon og vedlikehold, med smart teknologi, slik at levetiden forlenges, og de kan understøtte ITS-løsningene som er på vei. Det er noen av disse behovene vi prøver å møte med de nye studiene, så smart teknologi og kunstig intelligens i transport og transportsystemer vil bli avgjørende.
– På den ene siden lanserer vi nå et spesialisert studium i infrastruktur, på sivilingeniør- og masternivå, samtidig som vi også starter et masterprogram for smart mobilitet og urban analyse, som vil forutsi folks bevegelsesmønstre og behov fremover i tid, i tandem med de smarte løsningene for konstruksjon og vedlikehold, fortsetter han, og suppleres av førsteamanuensis Jian Dai:
– Pensum kommer i stor grad til å fokusere på utforming og anvendelse av teorimodeller som alt fins i ingeniørprogrammene våre, samtidig som vi konsentrerer oss om den smarte teknologien, som for eksempel maskinlæring og digitale tvillinger, som kan forutsi ytelsen i forskjellige konstruksjoner. Alt avgjørende for smart mobilitet og transport, forklarer han, og presiserer at studentene vil tilføres detaljert kunnskap om fremtidsrettede transport- og infrastruktur-systemer, og om utforming og vedlikehold av dem.
Studenter med sammensatt bakgrunn
Hjelmbrekke skyter inn at smart mobilitet og urban analyse-studiet er bredere anlagt, i den forstand at det rekrutterer studenter med IT-utdanning samt samfunns- og planleggingsfag, og at det dermed ikke kvalifiserer for sivilingeniør-betegnelsen, men gir en internasjonal mastergrad.
– Forslagene til sammensetning av emner er gjort i samarbeid med næringsliv og industri, for å sikre at vi dekker behovet på markedet. Sammen med Konnekt, Nasjonalt kompetansesenter for samferdsel, ønsker vi i større grad å jobbe sammen med industrien. Det at studiet er profesjonsnært, betyr at vi fokuserer på det teoretiske innholdet, knyttet til praktiske eksempler, gjerne i pågående industriprosjekter, forklarer han.
– Både Smart mobilitet og urban analyse-, og master- og sivilingeniørstudiet er bredt anlagt, men vi ser nok for oss at flesteparten av studentene ender i konsulentbransjen, à la Norconsult, Sweco, Cowi, AFRY og Multiconsult, mens andre bransjer har antydet at de trenger bachelor-kandidater på de samme fagfeltene. I tillegg kommer den offentlige forvaltningen, som Statens Vegvesen, Bane NOR, Avinor og så videre, til å være en aktuell sektor for mange studenter.
– Men det er én ting jeg gjerne vil fremheve, og det er OsloMets beliggenhet i Oslo sentrum, der alle de store bransjene har hovedkontor. Så når vi utvikler de forskjellige emnefeltene, skjer det i dialog med mange av dem – også i forbindelse med oppfølging. Vi har et fagråd utgått av næringslivet, som gir tilbakemeldinger om hvordan utdanningen fungerer, og hvilke endringer vi bør gjøre, for å dekke oppståtte behov. Her står Konnekt veldig sentralt. De har fungert som en bro mellom næringslivet og oss.
Av Jarle Petterson
