Kritisk infrastruktur finnes ikke bare på og under bakken, men også høyt over hodene våre, i bane rundt jorda. Satellitter har funksjoner som moderne samfunn er helt avhengige av. Andøya Space vil med sin nye spaceport bidra til å dekke det nasjonale behovet for rominfrastruktur.
Fordi vi bor i et langstrakt land høyt mot nord, med spredt befolkning og mye vær, er vi et av de landene i Europa som nyttiggjør oss mest av data fra satellitter sett i forhold til folketallet. Til nå har det vært svært dyrt og tidkrevende å bygge og skyte opp satellitter. Den teknologiske utviklingen har gjort satellittene mindre, billigere og raskere, og i dag kan satellitter på mindre enn hundre kilo utføre mange av de samme oppgavene som tidligere måtte overlates til store satellitter.
Helt nord i Vesterålen bygger Andøya Space nå en oppskytingsbase for små satellitter og planlegger første oppskytning allerede i løpet av 2022. Den nye basen vil imøtekomme det raskt voksende internasjonale markedet for små satellitter, og forventes å være med på å skape mange positive ringvirkninger i form av nye arbeidsplasser i Norge, både lokalt, regionalt og nasjonalt, øke innovasjonskraften i næringen og ikke minst, gi en viktig nasjonal egenevne til å selv kunne skyte opp små satellitter ut i bane rundt Jorden.
Vi bruker satellittdata alle sammen
Så hva er det som gjør satellitter til kritisk infrastruktur? Satellittene i navigasjonssystemer gir deg nøyaktige posisjonsdata hver gang du bruker mobilen din for å finne frem. De brukes til alle former for navigasjon og transport, av kjøretøy, luftfartøy og skip. Også konstruksjon av bygninger, bygging av veier og jernbane, boring av tunneler og legging av rør og ledninger trenger nøyaktige posisjonsdata. Det er essensielt for styring av vann- og strømnett, for datasystemer og finansielle transaksjoner, og andre kritiske samfunnsfunksjoner.
Informasjon, utdanning, virksomhet og telemedisin
Kommunikasjonssatellittene sørger for TV, radio og internett hjem i stua di, og også til havs og i lufta. Det gjelder ikke minst til mindre tilgjengelige og tynt befolkede strøk som nordområdene. Denne kommunikasjonen sørger for informasjon og kontakt, men også for utdanning, kommersiell virksomhet, finansielle tjenester, fjernmedisin, underholdning og mer til store og små samfunn.
Norge utvikler for tiden satellitter som skal gi bredbånd til Arktis, hvor mangel på stabile kommunikasjonsplattformer skaper utfordringer for sikkerhet og beredskap, sjøredning, oljevern og forsvar.
Overvåking av jordas miljø og ressurser
Både vær og en lang rekke andre miljøfaktorer overvåkes ved hjelp av satellitter. Norske etater, bedrifter, universiteter og organisasjoner bruker de mange forskjellige typene satellittdata til blant annet havisvarsel i nord, til å se skredfare, nedsynking av bygninger, vassdrag med flom, utbrudd av barkbiller i skog, algeoppblomstring langs kysten, fornminner under bakken, og mye mer.
De norske satellittene
Norge har sine egne små nasjonale satellitter med viktige samfunnsoppdrag: AISSat-1 og AISSat-2 sporer skipstrafikken til havs. Dette bruker norske etater til blant annet grenseovervåking, forvaltning av fiskeriressurser, oppdaging av oljesøl og annen miljøkriminalitet, og søk og redning. NorSat-1, NorSat-2 og NorSat-3 sporer også skipstrafikken.
I tillegg undersøker de henholdsvis sola, en ny maritim kommunikasjonsstandard, og sporing av skip ved hjelp av radarsignalene deres. De nasjonale satellittene er av en slik størrelse at de i fremtiden kan løftes ut i rommet fra Andøya.
I forkant
Det moderne samfunn ville stått overfor store utfordringer dersom satellittene plutselig forsvant. De har fra dag én bevist sin nytteverdi, og har gradvis blitt tatt mer i bruk til det punkt at de konkurrerer med tradisjonelle, jordbaserte systemer som for eksempel TV og bredbånd.
Demokratiseringen av rommet i form av billigere satellitter fører nå til at utviklingen virkelig skyter fart. Gjennom etableringen av oppskytningstjenester for små satellitter på Andøya forventer Norge ikke bare å være i forkant av utviklingen, men faktisk først i Europa med en slik kritisk infrastruktur.
Av Andøya Space